Birgittinerordenen

Uttale
birgittˈinerordenen

Innhold

eg. Ordo Sanctissimi Salvatoris, fork. OSSalv, Den allerhelligste Frelsers orden, klosterorden stiftet av den hellige Birgitta. Birgittinerordenen ble stiftet som en dobbeltorden av munker og nonner som skulle bo i atskilte hus, men med felles kirke. Hvert kloster skulle romme 60 nonner og 25 munker og ledes av en abbedisse. Ordensdrakten var for begge kjønn av grå vadmel med kappe. Av munkene skulle 13 være presteviet, 4 diakonviet, og 8 skulle være legbrødre. Til sammen skulle antallet brødre og søstre tilsvare de 12 apostler, Paulus og Jesu 72 disipler.

Hovedklosteret var Vadstena. Snart kom det klostre rundt om i Europa. I Norge fikk ordenen overlatt det rike benediktinerkloster Munkeliv i Bergen 1426. I sin velmaktstid talte Birgittinerordenen 79 klostre. Nesten alle ble sekularisert i reformasjonstiden. Den opprinnelige grenen består i dag av bare fem klostre i Nederland, Storbritannia, Tyskland og Sverige (Vadstena). En spansk gren har seks klostre i Spania og Mexico.

I 1911 grunnla Elisabeth Hesselblad (1870-1957, saligkåret 2000) en ny gren av Birgittinerordenen. Den består i dag av 28 klostre i Italia, Danmark, Storbritannia, Estland, Finland, India, Mexico, Polen, Sveits, Sverige og USA. Et kloster ble grunnlagt på Heimdal utenfor Trondheim i 1998. Søstrenes liv er strengt kontemplativt, kombinert med driften av gjestehus. Den mannlige grenen av ordenen har lenge vært utdødd. Et mannskloster ble imidlertid grunnlagt i Oregon, USA i 1976.

Videre lesning