, født i landsbyen Kamoto i Thyolo-distriktet, sør i Malawi. President i Malawi fra mai 2004 og fram til 5.april 2012 da han brått døde av hjerteinfarkt.
Mutharika har universitetsgrader i økonomi fra University of New Delhi, India og Pacific Western University, USA, flere stillinger i statsadministrasjonen i Malawi og Zambia før en lang karrière som økonom i flere internasjonale organisasjoner. Han var i to perioder (1966-75 og 1978-90) ved FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UN ECA), innimellom Verdensbanken, og deretter generalsekretær for den regionale samarbeidsorganisasjonen Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA, 1991-97). Visepresident for den malawiske sentralbanken 2001-03.
Mutharika stilte som presidentkandidat 1999 uten å nå opp, for deretter å vinne valget 2004 - og bli gjenvalgt med overveldende flertall i mai 2009. Opprinnelig medlem av United Democratic Front (UDF), og håndplukket kandidat til å etterfølge president Bakili Muluzi forut for valget i 2005. Kom etterhvert i konflikt med Muluzi, og gikk ut av UDF for så å danne Democratic Progressive Party (DPP); konflikten mellom de to preget også valgkampen i 2009. Mutharika har i sin funksjonstid også innehatt enkelte statsrådsposter, i første rekke for landbruk.
Mutharika har gjort kamp mot korrupsjon til en politisk hovedsak, dertil har han engasjert seg spesielt i å utvikle Malawis landbruk, bl.a. gjennom et kontroversielt subsidieprogram for såkorn og mineralgjødsel, som også er blitt støttet av Norge. Presidenten avla 2008 Norge et privat besøk, invitert av det norske selskapet Yara International ASA til dets African Green Revolution-konferanse.
Mutharika har møtt økende opposisjon i og utenfor Parlamentet for en stadig mer autoritær lederstil. Mange sentrale medlemmer av DPP forlot partiet i 2010-11, frivillig eller under tvang, dels i protest mot presidentens lederstil, dels fordi de ikke ville underskrive en erklæring om at presidentens yngre bror, Peter Mutharika, skal være partiets kandidat ved valget i 2014. Blant dem som ble fratatt sitt medlemskap i DPP var landets visepresident Joyce Banda, som senere startet et nytt parti, People`s Party (PP) - med støtte av bl.a. flere tidligere regjeringsmedlemmer. Forholdet mellom Mutharika og Banda ble stadig mer anstrengt, og medlemmer av regjeringen eller parlamentet som pleiet kontakt med Banda ble avsatt som statsråder og ekskludert fra DPP. Trakasseringen av visepresidenten nådde sitt klimaks i forsøk på å få henne fjernet fra sitt embede med henvisning til at hun var ekskludert fra regjeringspartiet. Denne prosessen var imidlertid ikke fullført da Mutharika brådt døde, og hans nærmeste i DPP måtte motvillig akseptere at hun tok over som president.
Innskrenkende lovgivning på mange områder samt tiltagende økonomiske problemer, med langvarig mangel på bl.a. drivstoff og utenlandsk valuta, kombinert med prisstigning på sentrale matvarer og tjenester, førte til omfattende uro og demonstrasjoner våren og sommeren 2011. Uroen fant hovedsakelig sted i hovedstaden Lilongwe og i landets største by Blantyre, og Mutharika så uroen i sammenheng med omveltningene i det nordlige Afrika, Sikkerhetspolitiet slo hardt tilbake og 20 mennesker ble drept i demonstrasjoner i juli 2011. I et forsøk på å dempe protestene oppløste Mutharika regjeringen, for litt senere å plassere nytt mannskap i mange av departementene. Parallelt med dette har Mutharika videreført den økonomiske tilnærmingen til Kina, en politikk som ble innledet da Malawi i 2007 brøt forbindelsene med Taiwan. Hans forhåpning har vært at kinesiske investeringer og kinesiske import fra Malawi skal kompensere for tiltak som flere vestlige land har iverksatt mot landet mht. bistandsnivå og økonomisk samkvem etter brudd mot menneskerettigheter og redusert ytringsfrihet mv.