Bindal

Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bindal, kommune i Nordland fylke, Sør-Helgeland, omkring Bindalsfjorden og ytre del av Tosenfjorden. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Tosen–Lande-området ble overført til Brønnøy.

Natur

Landformene er preget av kolleformede fjell, de fleste 600–900 moh. Høyeste fjell er Kjelviktinden (1088 moh.) på grensen mot Brønnøy. Heilhornet (1058 moh.) med sin særpregede form ligger på Bindalshalvøya, og det heter seg at fra toppen kan en se sju kirker. Fjorder og sund stykker opp kommunen, og Bindalsfjorden og Tosenfjorden, dens fortsettelse mot nordøst, deler Bindal i to deler. I vest hører den nordøstlige del av halvøya Austra og en rekke ubebodde øyer og skjær med til Bindal.

Berggrunnen er i hovedsak av vulkansk opprinnelse, vesentlig granitter.

Flere av elvene i Bindal er lakseførende, først og fremst Åbjøra. Votnmyra ved grensen i nord mot Brønnøy er vernet. I Blindkjølen naturreservat er barskogen vernet; for øvrig verneverdig løvskogsområde (bl.a. nordlandsasal) ved Reppen. Flere steder finnes jettegryter, bl.a. på Stavøya i Bindalsfjorden.

Bosetning

Folketallet har gått svakt nedover etter den annen verdenskrig, fra 2546 innb. i 1950 til 1692 innb. i 2007. Størstedelen av befolkningen bor i den sørøstlige delen av Bindal, herav 576 innb. (2007) i tettstedet og kommunesenteret Terråk, som ligger innerst i Bindalsfjorden, og ca. 800 på Bindalshalvøya, hvor særlig det lave Bindalseidet, som går tvers over halvøya, er tett befolket. Ellers er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved Åbygda sørøst for Terråk, på øya Austra og dessuten spredte husklynger på nordøstsiden av Bindalsfjorden.

Næringsliv

Bindal er en av de mer produktive skogsbygder i Nordland, her er mest gran, men også mye furu. Jord- og skogbruk er fortsatt dominerende næringer. Jordbruk blir særlig drevet på Bindalshalvøya, i Kjella lenger vest og i Åbygda. Driften er basert på storfehold og sauehold; noe svinehold. Halvparten av skogen i Bindal tilhører gårdene, og over halvparten av gårdene har mer enn 100 dekar skog.

Tidligere gav skogen opphav til båtbygging (bindalsfæring) som ble drevet som håndverk om vinteren på gårdene. Det drives fortsatt noe båtbygging, nå til fritidsbruk. Båtbyggeri i Alslia. På Terråk ligger kommunens største industribedrift Bindalsbruket, med sagbruk og trevareindustri med vekt på produksjon av dører.

Så sent som i 1950-årene ble det drevet en del gulldrift, bl.a. i Kolsvika på østsiden av Tosenfjorden. Det har i 1980- og 1990-årene vært foretatt flere geologiske undersøkelser i området, og ny prøvedrift på gullforekomster er planlagt fra 2004.

Det er fiskeoppdretts- og smoltanlegg i ytre del av kommunen, og det drives noe reindrift.

Åbjøravassdraget er regulert, med Kolsvik kraftstasjon ved Tosenfjorden (midlere årsproduksjon 491 GWh).

Samferdsel

Kystriksveien, Rv. 17, går gjennom Bindal langs vestsiden av Bindalshalvøya, og er forbundet i nord med ferge fra Holm til Vennesund i Sømna. Fra Årsandøy går Rv. 801 til Terråk; fylkesvei videre til Åbygda. Fra Kjelleidet tar Rv. 802 av mot Austra. Hurtigbåtrute gir Terråk og Bindalseidet forbindelse med flere av bygdene rundt Bindalsfjorden.

Offentlige institusjoner

Bindal har bl.a. alders- og sykehjem. Bindal svarer til Vassås og Solstad sogn i Bindal prestegjeld, Sør-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Bindal lensmannsdistrikt i Namdal politidistrikt og hører under Brønnøy tingrett.

Historikk og kultur

Vis-à-vis Terråk ligger Vassås kirke (fra 1733) og Bindal bygdetun. Bindal har lange båtbyggertradisjoner. Det arrangeres nordlandsbåtregattaer. Flere gravhauger i kommunen.

I 1805 ble Nordlands postkontor opprettet på Terråk, og frem til 1865 ble all post til fylket sortert her. På Horstad i Åbygda vokste polarforskeren Otto N. K. Sverdrup (1854–1930) opp.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har seks gull nagler samlet i rosett mot en blå bakgrunn, et gammelt heraldisk motiv som for kommunen symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjoner. Tallet seks skal referere til antall skolekretser.

Navnet kan være av elvenavnet Binna, eldre Birna, 'binne, bjørn', men kan også være av samisk opprinnelse.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 4 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Bindal

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.