Bill Frisell

Frisell har en svært særegen spillestil og musikalsk uttrykk som har hatt stor påvirkning på kommende generasjoner jazzmusikere. Frisells musikk blander elementer fra jazztradisjonen med blant annet rock, americana, blues og avantgardemusikk både som gitarist og komponist. Han har vært en foregangsfigur for bruk av effektpedaler i jazz, og hans gitartone formes gjerne av effekter som klang, vreng og delay. En del av hans særpreg kommer også fra hyppig bruk av flageoletter.

Hans katalog som komponist har et stort sjangerspenn, med alt fra melodiske og lavmælte lydlandskap til avantgarde-jazzrock. Han er kanskje mest kjent for sine utgivelser på ECM Records i samspill med blant andre Paul Motian og Arild Andersen. I senere år har han fokusert på amerikansk musikkhistorie og skrevet musikk inspirert av country, americana og bluegrass.

Frisell spilte klarinett gjennom barndommen og plukket opp gitar som tenåring. Han ble tidlig interessert i blues- og rockegitar, før han oppdaget jazzgitarister som Wes Montgomery. Etter studier ved University of North Colorado og Berklee College of Music flyttet han til New York og ble en aktiv del av jazz- og avantgarde-scenen der. I denne perioden knyttet han bånd til ECM Records, gjennom bidrag på utgivelsene til blant andre Paul Motian og Jan Garbarek.

Hans første utgivelse under eget navn kom i 1983 med utgivelsen In Line (ECM Records) hvor man kan høre Frisells karakteristiske gitarspill både i solo og i duo med Arild Andersen. I årene etter fulgte ytterligere to album for ECM og turnévirksomhet med hans trio og kvartett.

Siden de første ECM-utgivelsene har Frisells utgivelser hatt et stort sjangerspenn. Blant annet har han spilt avantgarde-jazzrock med John Zorns Naked City, laget musikk for Buster Keatons stumfilmer og spilt leken jazz i duo med Gary Peacock, med den melodiøse og klangfulle stilen han hadde blitt kjent for. Fra starten av 1990-tallet har en stor del av hans produksjon vært inspirert amerikansk musikk som bluegrass, country og americana. I 2005 vant han sin først Grammy i kategoriene «Best Contemporary Jazz Album» for albumet Unspeakable.

• Lookout for Hope (1987)
• Have a Little Faith (1992)
• Quartet (1996)
• Nashville (1997)
• Gone, Just Like a Train (1998)
• Good Dog Happy Man (1999)
• Ghost Town (2000)
• The Intercontinentals (2003)
• Unspeakable (2004)
• Bill Frisell, Ron Carter, Paul Motian (2006)
• Big Sur (2013)
• When You Wish Upon a Star (2016)
• Valentine (2020)

• jazz
• musikk i USA
• ECM Records