Bill Evans var en amerikansk jazzpianist og komponist. Han var en av de mest innflytelsesrike pianistene i sjangrene modaljazz, cool jazz og postbop.
Evans videreutviklet pianotradisjonen fra bebopen, og ble kjent for sin lyriske, harmonisk avanserte og klangrike pianostil, tydelig inspirert av klassiske komponister fra impresjonismen og romantikken, som Debussy, Ravel, Darius Milhaud og Stravinskij.
Som bandleder spilte han inn over 50 plater, og han mottok 7 Grammy-priser. Evans samarbeidet med blant annet George Russell og Charles Mingus i 1956–1958, og var medlem av Miles Davis' gruppe. Med Davis' daværende sekstett spilte han på Kind of Blue, som blir regnet for å være et av tidenes viktigste jazzalbum.
Etter samarbeidet med Miles Davis dannet Bill Evans han en trio med Scott LaFaro på bass og Paul Motian på slagverk, som spilte inn noen epokegjørende plater, blant annet Portrait in Jazz (1960) og Waltz for Debby (1961). Også senere opptrådte han mest i trioformat. Evans besøkte Norge flere ganger, siste gang ved Molde Jazzfestival i 1980, kort tid før han døde.
Evans led under et langvarig heroin- og kokainmisbruk som utvilsomt bidro til å forkorte livet hans.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.