tysk betegnelse for en roman som skildrer innflytelsen fra tradisjon, kultur og samfunn på personlighetsutviklingen. Kjente tyske eksempler er Wilhelm Meister av Goethe, Heinrich von Ofterdingen av Novalis, Der grüne Heinrich av G. Keller og Doktor Faustus av Th. Mann.
Den norske betegnelsen er dannelsesroman, som ofte brukes i en videre betydning om romaner som følger hovedpersonen gjennom barndom og oppvekst til voksent liv.