Frem til 1950-tallet var Bhutan et absolutt monarki, mens i siste halvdel av 1900-tallet ble kongens makt gradvis redusert. Bhutan fikk sin første skrevne forfatning i 2008 og i følge denne grunnloven er Bhutan et demokratisk konstitusjonelt monarki med et grunnlovsfestet topartisystem. Monarken er det formelle statsoverhodet, mens statsministeren er den reelle regjeringssjefen.
Politiske partier var forbudt i Bhutan inntil midten av 2007. Samme år ble det registrert to partier: Peoples Democratic Party og Bhutans Peace and Proseperity Party. Det finnes i tillegg en rekke mindre uregistrerte politiske partier.
Statsoverhodet, kongen (Druk Gyalpo), må være etterkommer av den første kongen (den nåværendes tippoldefar, som kom på tronen i 1907), og han må overlate tronen til sin tronfølger når han fyller 65 år. Kongen sammenkaller parlamentet, og han utnevner statsministeren, landets religiøse leder (Je Khenpo) og øverste dommere, sjefene for forsvarsmakten og en del høyere embetsmenn etter anbefaling fra regjeringen eller andre rådgivende organer.
Den lovgivende makt ligger hos et tokammerparlament, Chitshog, der det øvre kammeret er et nasjonalråd, Gyelyong Tshogde, med 25 medlemmer uten partitilknytning, hvorav 20 velges i enkeltpersonkretser og fem utpekes av kongen for en femårsperiode. Nasjonalrådet deltar i lovgivningsprosessen, mye på samme måte som Lagtinget tidligere gjorde det i Norge.
Det nedre kammeret i parlamentet, nasjonalforsamlingen (Gyelyong Tshogdu), kan ha inntil 55 medlemmer (47 etter valget i 2008), som velges på partilister i direkte valg i enkeltpersonkretser for fem år. Politiske partier er tillatt, men ved valg til nasjonalforsamlingen er det bare de to partiene som oppnår flest stemmer i en første valgomgang som får delta i annen valgomgang og dermed kjempe om plasser i forsamlingen. Det partiet som får flest stemmer i denne valgomgangen, får automatisk regjeringsmakten.
Hinduer med nepalsk bakgrunn, som er konsentrert sør i landet, har dannet opposisjonelle partier i eksil (Nepal). Konflikten mellom de sørlige distrikter og resten av landet setter sitt preg på politikken og bidrar til en viss ustabilitet. Velferdspolitikken er lite utviklet.
Kommentarer (1)
skrev Odd Arve Manum
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.