fysisk lov som beskriver vindens virkning på en vindturbin og gjør det mulig å beregne dens virkningsgrad.
Når vinden treffer bladene på vindturbinen bremses den opp og avgir bevegelsesenergi. Desto mer bevegelsesenergi som tas ut av vinden, desto lavere hastighet har vinden når den har passert turbinen. Tenker vi oss at turbinens blader vender 90˚ i forhold i til vindretningen vil vindhastigheten bak bladene være null, og dermed vil turbinen ikke avgi noen effekt. Dersom turbinbladene står 180˚ i forhold til vindretningen vil vindhastigheten foran og bak turbinen være lik, og heller ikke da vil turbinen avgi noen effekt. For at vindturbinen skal avgi effekt må vindens hastighet bremses slik at den ligger mellom disse ytterpunktene.
Teoretiske beregninger viser at maksimal effekt oppnås når vindhastigheten gjennom turbinen reduseres til to tredjedeler (2/3) av den frie vindhastigheten. Ut fra dette kan den maksimale effekten som kan oppnås beregnes til å være 59,3 prosent av vindens tilgjengelige effekt. Betz' lov ble formulert i 1919 av den tyske fysikeren Alfred Betz. Tallverdien 0,593 blir også kalt Betz' koeffisient.