Betlehemsstjernen – The Star Project / F.A. Larson

Bakgrunn
Den opprinnelige bakgrunnen for Betlehemsstjernen er å finne i Juleevangeliet etter evangelisten Matteus i Det Nye Testamente. Han forteller at det kom vismenn fra Østen til kong Herodes den store med følgende forespørsel: "Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham."
Gjennom tidene har det vært fremsatt flere forklaringsmodeller på hva Betlehemsstjernen kunne ha vært. Da har de også hatt et vidt spenn, alt fra astronomiske løsninger med kometer og supernovaer, til et guddommelig under som angivelig ikke trenger noen rasjonell forklaring. I og med at stjernen ikke fikk tillagt noen fullgod forklaring, har den gjennom utallige generasjoner blitt omspunnet med myter, og derved blitt ansett som noe mystisk og tilnærmet uforklarlig. Forsøkene på å løse gåten, kan også sies å være gjort ut fra ulike forklaringsbehov. Enten religiøse, kulturelle eller rent naturvitenskapelige.

Tverrfaglig studium - en forutsetning for å forstå hva stjernen var
Underhånden viser det seg at hver av de nevnte disipliner er gode bidragsytere for å avsløre hva Betlehemsstjernen var, når ulike fagfelt kombineres og understøtter hverandre, snarere enn ved å holde dem strengt adskilt. Relativt få institusjoner har valgt en slik dyptgående, tverrfaglig studie. The Star Project i Texas, USA gjorde nettopp det, og har av samme grunn fått stor anerkjennelse verden over for sine oppsiktsvekkende oppdagelser med hensyn til dokumentasjon og kronologi. Hovedaktøren bak dette prosjektet er jusprofessor Frederick A. Larson som har lagt ut hele dokumentasjonsrekken på prosjektets egen nettside: The Star of Bethlehem. Nettsiden er for øvrig oversatt til spansk og norsk. Den videre omtale av Betlehemsstjernen, vil heretter være basert på resultatene fra The Star Project og Larsons forskningsarbeid.

Pionérer innen astronomi og oppdagelsen av sentrale naturlover
Blant mange pionérer innen astronomi, var den danske hoffastronom i Praha, Tycho Brahe (1546 - 1601) banebrytende på sitt felt. Hans nøyaktige nedtegnelser over bevegelsene på stjernehimmelen savnet sidestykke, og i løpet av sin karriere, opparbeidet han seg en anselig samling observasjoner og fakta som systematisk ble loggført etter en naturvitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Dette kom hans assistent Johannes Kepler (1571 - 1630) til del, men først og fremst etter at Brahe døde brått av urinveisproblemer. Om Kepler sies det at han var en av tidenes største matematikere, noe også Arthur Koestler bemerket på sin måte i The Sleepwalkers: "Newton stod på skuldrene til kjempene Kepler og Galileo."

Kepler var født i Tyskland, og begynte sin profesjonelle karriere i Graz i Østerrike hvor han var lærer i matematikk. Både Isaac Newton og Kepler skal ha hatt det som sitt uttalte mål å beskrive naturen med både vitenskapelig nøkternhet og matematisk presisjon, og derved prise sin Skaper.
Selv sa Kepler, mannen bak de tre lover for planetbevegelser, følgende: "Min målsetting er å vise at himmelkula ikke er et slags guddommelig levende vesen, men heller et urverk, og den som tror at en klokke har sjel, overfører urmakerens verdighet på hans verk." Med dette i bakhodet vil en kunne anta at Keplers nidkjære jakt etter Betlehemsstjernen bidro til hans utforming av de tre lover for planetbevegelser. Disse naturlover kom til å bli et viktig verktøy, ikke bare for Newton, men for all senere romforskning.
Newton på sin side var engasjert i apokalypsen omtalt i Bibelen, og mente at Åpenbaringsboken hadde et kodespråk som kunne løses ved å anvende fysikkens naturlover, for de var i seg selv eksakte. På den måten kunne en avsløre "Guds hemmelighet": Tidspunktet for Jesu gjenkomst. Dette kan forklare hvorfor han som teolog, matematiker og fysiker mente at det var liten forskjell på teologi og naturvitenskap. Newton brukte 55 år av sitt liv på dette arbeidet, og utviklet flere fysiske lover, blant annet for gravitasjon og bevegelse. Disse kom siden til å bli like sentrale som Keplers tre lover.

Datering av Herodes den stores død
All forskning over Betlehemsstjernen skjer som nevnt i forhold til de opplysninger Matteus-evangeliet gir. Hensikten er da å verifisere dem mot andre kilder, for så å bekrefte eller avkrefte Stjernen.

Hva tidsfestingen av Jesu fødsel angår, er denne hendelsen nært knyttet til regenten i Judea, altså til Herodes den store som var utnevnt av keiseren i Rom. Den profane, jødiske historiker Flavius Josefus (år 37 - 95) henviser også til en total måneformørkelse som fant sted rundt kongens død. Denne informasjon er av vital betydning, siden astronomien kan bidra med temmelig nøyaktig datering av Herodes' død, forutsatt at en får identifisert riktig måneformørkelse. Dette er i seg selv et eksempel på kombinasjon av to "adskilte" kilder: En Bibelhistorisk og en profan, jødisk-historisk kilde. Datoen som framkommer i studien fra The Star Project, samsvarer imidlertid dårlig med den etablerte, akademiske lære: Den generelle oppfatning er at Herodes døde i år 4 f.Kr, men etter at Josefus' originalskrifter ble analysert, ble især to spesielt interessante forhold vektlagt:

• Måneformørkelsen må i henhold til historikerens opplysninger ha vært en såkalt totalformørkelse. 
• Tidspunktet for formørkelsen må ha vært i år 1 f.Kr. Her understrekes det at originalskriftene måtte granskes for å løse ut denne informasjonen.

Argumentet for at dette året er mest interessant - i motsetning til år 4 f.Kr da det også var to totale måneformørkelser, er at denne formørkelsen bidrar til kronologisk treff i forhold til opplysninger fra Josefus og de romerske nedtegnelser, samt fra jødisk religionshistorie (gammeltestamentlige kilder). I tillegg bidrar astronomien som en egen kategori, og skiller seg ut som et av de mest eksakte vitenskaper vi kjenner til. Fagfeltene astronomi og matematikk er betraktet som "søsken", noe Kepler, Newton og mange andre fikk erfare i sitt daglige arbeid. Fordi Keplers tre lover kan prediktere planetenes bevegelser med stor presisjon, kan en hvilken som helst formørkelse spores opp i NASA's tabeller, det være seg i fortid eller fremtid.

De totale måneformørkelsene som har størst interesse i forbindelse med Herodes' død, finnes i tabellen for perioden 0099 - 0000 (100BCE - 1BCE). Følgelig fastholder The Star Project at tidspunktet for hans død, ikke er år 4 f.Kr slik det hittil har vært hevdet i de aller fleste leksika. Begrunnelsen ligger i en oversettelsesfeil av Josefus' skrifter som oppstod etter år 1544. Dette forklarer også hvorfor Kepler aldri klarte å kalkulere seg frem til Betlehemsstjernen. Han ble på sett og vis villedet til "feil himmel i feil tidsrom". Like fullt hevder de gamle historikerne at Jesusbarnet ble født i perioden 3 - 2 år f.Kr. Ingen av dem hevder at han ble født før 4 f.Kr.

Med andre ord var det i prosessen med å lage avskrifter at det oppstod feil, så den primære årsaken til forvirringen over Herodes' død ligger trolig her. Når Kepler leste Josefus' Jødenes forhistorie, leste han sannsynligvis en oversettelse fra år 1544 hvor hendelsesforløpet ble forvrengt på grunn av en slik avskriftsfeil. Hvert eneste manuskript fra Josefus som er datert før år 1544, viser at Herodes døde i år 1 f.Kr. Dette forhold er også stadfestet gjennom et grundig forskningsarbeid over de aller tidligste manuskripter av historikeren på British Library i London og i American Library of Congress.

Boken The Star That Astonished the World av Ernest L. Martin utgjør for øvrig en vesentlig kilde for The Star Project, ved siden av en serie andre kilder. Følgelig ble oppmerksomheten for prosjektets del, rettet mot stjernehimmelen i perioden 3 - 2 f.Kr.

Like viktig som å definere året da Herodes døde, var det å foreta en strukturert analyse av juleevangeliet etter Matteus. Med andre ord inneholdt teksten informasjon som resulterte i ni, sentrale punkter. De utgjorde nå et verktøy for å identifisere Betlehemsstjernen ene og alene. Underforstått skulle alle andre, uinteressante løsninger derved elimineres vekk.

Ni-punktsstjernen
Teksten det siktes til, lyder slik:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem. og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? "Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham."
Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. "I Betlehem i Judea," svarte de, "for slik står det skrevet hos profeten (Mika): Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda, for fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel."
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: "Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det." Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var."

Samtlige ni punkter er både nødvendige og tilstrekkelige kriterier for å oppfylle kravene til Betlehemsstjernen. Det betyr i praksis at alle punkter er like viktige, så ingen av dem kan undervurderes eller utelates:

1. Stjernen varslet nedkomst.
2. Den varslet noe kongelig.
3. Den hadde jødisk tilknytning.
4. Den steg opp i øst i likhet med andre stjerner.
5. Den viste seg på et gitt tidspunkt.
6. Herodes visste heller ikke når den hadde vært synlig.
7. Den varte over et visst tidsrom.
8. Den gikk foran vismennene på deres vei fra Jerusalem til Betlehem.
9. Den stanset over Betlehem.

Med andre ord: Dersom en vil hevde at et gitt himmelfenomen er "kandidat" til Betlehemsstjernen, er det nok at bare ett av de ovennevnte kriterier ikke blir oppfylt for at kandidaten må vrakes. Her anbefales nettsiden The Star of Bethlehem for å forstå kriterienes signifikans, samt undersøke de etterfølgende konklusjoner. Det niende punktet har imidlertid forundret mange lesere. Samtidig er forklaringen like fascinerende som nyttig i den videre forståelsen av Stjernen.

Kan stjerner "stå stille"?
Forklaringen ligger i at stjernen tilsynelatende stod stille for det observerende øye på jordkloden, mens den i virkeligheten var i normal banebevegelse. En tilsvarende opplevelse får en i bil på en flerfelts motorvei der en sammen med andre trafikanter kjører i 100 km/t. Relativt sett kan en "stå stille" i forhold til "nabobilen", forutsatt at begge kjører like fort. Tilsvarende vil en oppleve at den andre bilen "rygger" dersom en velger å kjøre fortere enn "naboen". Dette fenomenet er en optisk illusjon som kalles retrograd bevegelse, og er den naturfaglige årsak til at observatørene rapporterte at Stjernen "ble stående" over Betlehem. Fenomenet blir naturligvis omtalt senere i denne studien.

Hva var det stjernen ikke var?
De ni ovennevnte punkter bidrar til å gjøre sannsynlig hva Stjernen ikke var: De kandidater som etter disse kriterier kan vrakes, er meteorer, meteoritter ("stjerneskudd"), kometer og novaer. Begrunnelsen for dette, ligger i de begrensninger punktene viser til:
Meteorer og kometer har ikke den adferd som vismennene beskriver, siden de fortalte at de så stjernen stige i øst. Den greske grunnteksten forteller også at stjernen steg i øst (en anatole). Med unntak av de polare, stiger alle stjerner i øst som en følge av jordrotasjonen, men meteorer og kometer er for det første verken stjerner eller planeter. For det andre følger de langt mindre planetenes lovmessige gang fra øst mot vest.
Novaer finnes det ulike kategorier av, men er i hovedsak stjerner som eksploderer på et gitt tidspunkt. De stiger riktignok i øst i likhet med stjernene, og har en viss varighet, men det foreligger ingen data om slike hendelser i årene 3 - 1 f.Kr. Når de inntreffer, kan menigmann nesten ikke unngå å legge merke til det spektakulære lysspillet, noe Larson mener er et sentralt poeng i seg selv:

Kong Herodes måtte spørre vismennene når stjernen hadde vist seg. Det hadde han neppe gjort hvis det handlet om en nova. For øvrig er ovennevnte objekter blitt forbundet med onde varsler. Vismennenes bud var det motsatte. Dessuten lå det lange tradisjoner, både i Jødedommen og i Østens kulturer at stjernene kunne bære bud om kongelig fødsel. Tolkning av stjernehimmelen er sånn sett nært knyttet til astrologi som er forløperen til astronomien.

The Star Project fremholder imidlertid at Bibelen og stjernene gir viktige ledetråder i forhold til å forstå den jødiske kultur, og se Jesu fødsel og Betlehemsstjernen i et gammeltestamentlig perspektiv. Av samme grunn mener Larson at det ville virke underlig at Skaperen av Alt ville bruke kometer for å bebude noe storslått og utelukkende godt for menneskeheten.

Hva var stjernen?
Etter ovennevnte metodikk med de ni punkter, blir meteorer, kometer og novaer diskvalifisert som kandidater til Betlehemsstjernen. Dermed står en igjen med planeter. De to planetene som peker seg ut, er Jupiter og Venus.

I romersk mytologi var Jupiter den største av alle guder, og planeten Jupiter er også den største i vårt solsystem. Romerne kalte den Rex eller konge, mens babylonerne som trolig hadde en kontingent jøder i sitt miljø, kalte den Sharru, altså konge. Ikke uventet var planeten kjent som Kongeplaneten over store deler av datidens Midtøsten.

Den 3. september 3 f.Kr gikk Jupiter mot konjunksjon med stjernen Regulus i stjernetegnet Løven. I Østens kulturer var Regulus betraktet som Kongestjernen (jfr. Regal = kongelig), mens Løven var i jødisk tradisjon symbol på styrke og makt. Judea hadde også Løven som sitt tegn. Betlehem der Jesus ble født, ligger også i Judea. Konjunksjoner er relativt vanlig, men langt mer uvanlig er trippel-konjunksjoner. Astro-programmer (eksempelvis Starry Night) som baserer seg på Keplers ligninger, kan ta oss tilbake i tid og vise at Jupiter foretok en retrograd bevegelse rundt Regulus. Vismennene som observerte dette, ville over tid ha sett at Kongeplaneten avtegnet en halo, en slags "kroning" av Kongestjernen i Løvens bilde.

I og med at de også hadde innsikt i jødiske tradisjoner, forsto de nok at noe kongelig var i ferd med å skje i Judea. Med henvisning til de gamle jødiske skrifter i Toraen (1.Mosebok kap.49:9), vet en også at jødene forventet at deres Messias skulle komme fra nettopp denne region.
Når det gjaldt det videre forskningsarbeidet med å isolere riktig kandidat til Stjernen, var studien over Johannes Åpenbaring særlig interessant:

Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. 2 Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier. 3 Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. 4 Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. 5 Da fødte hun et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav.

Synet av kvinnen kledd i solen, med månen under sine føtter, inneholdt viktig, astronomisk informasjon. Johannes opplyser selv at det viste seg på himmelen: Her handlet det om stjernebildet Virgo (engelsk: Virgin). Dette var altså Jomfruen som på et tidspunkt kunne identifiseres på dagtid, vel å merke med både solen og månen til stede i stjernebildet. I følge evangelisten Matteus var Kong Herodes innstilt på å "hylle barnet", mens hans egentlige hensikt var å drepe det. Dette korresponderer godt med tegnet Johannes fikk om den "store, ildrøde dragen" som ville "sluke barnet så snart det var født".

Et PC-søk etter månen ved Jomfruens føtter i tidsrommet 3 til 1 f.Kr resulterer i kun én dato: 3. september 3 f.Kr. Da var solen midt i Jomfruen samtidig med at nymånen befant seg ved føttene. Nå ville ikke vismennene ha hatt noen mulighet til å se dette bildet på grunn av motlyset fra solen. Tvert imot er det kun med dagens teknologi at det er mulig å identifisere denne scenen. Vel å merke sammenfaller tidspunktet med ovennevnte konjunksjon mellom Jupiter og Regulus, så tidspunktet på året for denne "kroning" ville gjenkjennes av vismennene som Rosh Hashana, det jødiske nyttår. Denne høytiden skal blant annet minne om skapelsen, og kulminere i forsoningsdagen som er den helligste dagen i det jødiske, religiøse året. At månen i tillegg var ny, ville vismennene oppfatte symbolsk som tegn på nytt liv. Kanskje var dette et "startsignal", et tegn om unnfangelse? Da var det vel spennende å vite hva som skjedde ni måneder senere.

Når himmelobjekter skal observeres i astronomisk sammenheng, skjer det over dager og måneder. Dette gjelder astronomer i dag, og det gjaldt vismennene i førhistorisk tid. De gjorde med all sannsynlighet sine observasjoner av Jupiter fra september år 3 f.Kr og i flere måneder videre. Astro-programmene viser at Jupiter vandret mot en ny konjunksjon, denne gang mot planeten Venus. Mens Jupiter var kjent som Kongeplaneten, var Venus i Østen ansett som Moderplaneten. I romersk mytologi ble Venus identifisert med Afrodite som var den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Konjunksjonen mellom de to planeter ble stadig tettere. For den observante vismann, en såkalt Maggi, må dette ha vært et flott syn, og skapt fascinasjon da de smeltet sammen til én gedigen stjerne den 17. juni år 2 f.Kr.

Datering av Jesu fødsel
Når datoen for Jesu fødsel i og for seg ikke er eksakt definert, er det fordi det finnes flere muligheter i så måte. Det viser seg imidlertid at fødselen kan ha funnet sted på tre datoer:
Rundt 3. september 3 f.Kr, 17. juni 2 f.Kr, eller 25. desember 2 f.Kr. I og med at Herodes i følge Josefus' opplysninger, døde nær måneformørkelsen 10. januar 1 f.Kr, må både flukten til, oppholdet i og returen fra Egypt ha funnet sted før denne dato. Hele hendelsesforløpet rundt landflyktigheten med datidens transportmuligheter, må nødvendigvis ha tatt sin tid, slik at den 25. desember 2 f.Kr taper sannsynlighet som fødselsdag.

Derimot kan følgende kvalifiserte antakelser foretas:

• Den 3.september 3 f.Kr: Rosh Hashana

Jupiter med Regulus konjungerte i Løvens tegn ved høytiden Rosh Hashana. Vismenn med innsikt i jødiske markeringer, visste at jødene ventet på sin forløser, på Messias: Da forstod de at noe viktig var i vente, og deres nysgjerrighet ble tent.

• Den 17.juni 2 f.Kr: Tidenes konjunksjon

Over en lang periode på syv måneder dannet Jupiter en stadig tettere konjunksjon med Venus. Den 17. juni 2 f.Kr kl.20:20 var denne konjunksjonen så tett at planetene ikke kunne skilles med det blotte øye. Dagens PC'er dokumenterer at Venus og Jupiter hadde en lysstyrke på -4,3 mag og -1,8 mag respektivt. Separasjonen mellom dem, var 31 buesekunder. Dette var nok til at stjernen under skyfrie forhold ville kaste skygger på bakken. Med andre ord kan det gjøres en kvalifisert antakelse om at dette himmelfenomenet var tidenes største stjerne. Det antas også at det var under denne stjernehimmel at keiser Augustus befalte at "hele verden" skulle innskrives i manntall. Av samme grunn var overnattingsmulighetene små i Betlehem, noe evangelisten Lukas også referer til i sitt juleevangelium: "Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted." Dette har også ledet til den folkelige konklusjon at Jesus ble født i en stall: For det første fantes det ikke plass i noe hus. For det andre ble han lagt i en krybbe.

• Den 25.desember 2 f.Kr: Vismennene hyllet barnet.

Jupiter dannet en trippel konjunksjon med Kongestjernen Regulus. Data-animasjoner viser at planeten avtegnet en halo, en slags kroning rundt stjernen. For vismennene ville ingenting være mer vesentlig enn kroningen av en konge, især når stjernene talte for det. Det gjøres derfor sannsynlig at de, mer eller mindre som offentlige representanter fra andre kongeriker, ville hylle barnet.

The Star Project vil også hevde at Jesusbarnet ikke var nyfødt på det tidspunktet da vismennene ankom. Da var familien antakelig etablert i mer normale forhold, i et hus. Begrunnelsen finner en i juleevangeliet etter Matteus: "De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham." Rent logisk var det vel heller ingen grunn til å legge barnet i en krybbe når huset normalt sett ville ha en seng.

Antall måneder mellom juni og desember er for øvrig seks, så hvis ovennevnte resonnement medfører riktighet, var barnet omtrent et halvt år gammelt da vismennene kom.

• Den 10.januar 1 f.Kr: Måneformørkelsen ved Herodes død.

Den neste og temmelig signifikante dato var 10. januar 1 f.Kr, altså datoen for måneformørkelsen nær Herodes den stores død. Andre forskere som ikke er med i The Star Project, har anslått at kongen døde 26.januar år 1 f.Kr.
Nå var Herodes viden kjent for sin paranoide brutalitet. Despoten utryddet store deler av sin egen familie, herunder dronningen og flere andre familiemedlemmer. I forbindelse med sin omtale av måneformørkelsen, skriver Josefus at Herodes sørget for at den jødiske presten Matthias og hans tilhengere ble brent levende. Når Jesusbarnet ble oppfattet som en trussel mot tronen, beordret han også barnedrapene, noe som styrker teorien om kongens hensynsløse adferd. Derfor valgte nok Josefus sine ord med omhu da han skrev at månen "ble til blod". Beskrivelsen var neppe langt fra virkeligheten, for Judariket fløt i blod under Herodes' regime. Frykten blant folk var vel berettighet, skal en tro det Matteus skrev i juleevangeliet: "Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham."

Datering av korsfestelsen
Mens en eksakt datering av Jesu fødsel ikke nødvendigvis er klarlagt, er korsfestelsesdagen i følge The Star Project definert ut fra en serie komplekse opplysninger:

• Forberedelsesdagen og den jødiske kalender

Alle fire evangelister skriver at Jesus ble korsfestet på forberedelsesdagen som alltid var en fredag. Etter jødisk tradisjon skal påskehøytiden følge månesyklusen. Markeringen starter alltid på den 14. dag i den jødiske måneden Nissan, nærmere bestemt i skumringen mellom Nissan 14 og 15. Dermed ble det viktig å ringe inn det året der Nissan 14 var en fredag, det vil si forberedelsesdagen. Mens historikere oppgir at Jesus ble dømt til døden av Pontius Pilatus som var romersk prokurator i Judea i årene mellom 26 og 36, skriver evangelisten Lukas at "Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning". Evangelisten Johannes omtaler i alt tre årlige påskehøytider der Jesus var aktiv i sin tjeneste. Nissan 14 falt to ganger på en fredag, nemlig på den 7. april 30 og 3. april 33. For å ringe inn én av disse to datoene, kreves det sterke holdepunkter. 

• Pontius Pilatus - keiserens venn

Ett av dem ble funnet i en studie av romersk-historiske beretninger om politiske intriger og maktkamp i Rom. Forholdet var at keiser Tiberius oppdaget at hans stedfortreder Aelius Sejanus hadde en helt annen agenda enn det han var ansatt for. Det førte til rettergang og umiddelbar henrettelse av Sejanus med begrunnelse i høyforræderi. Denne hendelsen skjedde 18.oktober 31, og satte presedens for hvordan slike feiltrinn skulle håndteres. Henrettelsen var et utvetydig signal til alle forvaltere i keiserens tjeneste, og ble utvilsomt forstått av guvernøren i Judea: Pontius Pilatus. Nå fikk han også rettsaken mot "forræderen" Jesus Kristus rett i fanget. Samtidig var Pilatus godt kjent for sin anti-jødiske holdning. Evangelisten Johannes skriver at han kom på kant med folket under denne affæren. Av dette kan det deduseres at Pilatus følte seg dårlig til pass da de stilte krav om at korsfestelsen måtte utføres. Pilatus ville gi Jesus fri, men jødene ropte: "Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren." (Johannes kapittel 19).

• Profeten Daniel og engelen Gabriel

The Star Project har gjentatte ganger vektlagt den betydningen de gammeltestamentlige kilder har. En av dem er Daniels bok, og da kapittel 9 i særdeleshet. Profeten Daniel var en av mange som ble bortført i fangenskap til Babylon (605 f.Kr) under kong Nebukadnesar den store. Etter å ha gått i forbønn for sitt folk, overleverte engelen Gabriel en profeti til Daniel om hva som videre kom til å skje med folket: "25 Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist og bygd opp igjen med gater og vollgraver. Men tidene skal være harde. 26 Etter disse 62 ukene skal den salvede ryddes av veien og ikke mer være til."

• Analyse av Daniels profeti

En tekstanalyse ga følgende matematiske oppstilling og tolkning:

En uke er syv dager, men her tilsvarer én uke ett år.
Ett år i den jødiske kalender = 360 dager
Ett "moderne" år = 365,24 dager
7 "uker" x 7 år = 49 år
62 "uker" x 7 år = 434 år
Totalt antall år = 483 år (jødiske)
483 x 360 jødiske dager = 173.880 jødiske dager
173.880 jødiske dager / 365,24 "julianske" dager = 476 moderne år

• Profeten Nehemja og Artaxerxes: Nedtelling

"Den Salvede" som er Messias, skulle altså ryddes av veien etter 476 moderne år, men spørsmålet som nå dukket opp, var hvor nedtellingen skulle starte. Det imidlertid engelen Gabriel sa, var:"...fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen", noe som samsvarer med et tilsvarende påbud fra profeten Nehemja. Sistnevnte kilde dateres til "det tjuende året Artaxerxes var konge". I vårt kalendersystem er dette år 444 f.Kr. Ved å trekke 444 fra 476, og samtidig ta høyde for at det ikke finnes noe år som heter "null", blir resultatet 33. Av dette forstås følgende: Engelen Gabriel fortalte profeten Daniel at Messias skulle ryddes av veien i år 33.

• Apostelen Peter og profeten Joel: Solen skal forvandles til mørke...

I henhold til eldgamle jødiske tradisjoner skulle det alltid etter påske avholdes takkefest for kornhøsten. Denne høytiden ble senere en fest til minne om da loven ble gitt på Sinai. I kristen tradisjon er høytiden en påminnelse om Den Hellige Ånds komme. Felles for begge tradisjoner, er at høytiden skal holdes 50 dager etter påske. Den greske grunnteksten av begrepet pinse er også "femtiende dag". I Apostelgjerningene kapittel 2 er det gitt en beskrivelse av hva som skjedde i forbindelse med at Den hellige Ånd kom. Det berettes om kraftig, brusende vind, og om ildtunger over hodene på disiplene. Folk snakket på andre tungemål, og ble forstått av helt fremmede fra fjerne himmelstrøk. Tilskuere til disse scenene kom med anklager: "De har drukket søt vin og er fulle!" I denne situasjonen var det at apostelen Peter kunne referere til profeten Joel og det han skrev i ca. år 835 f.Kr (Joel 3): "I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord, de unge skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg lar varsler vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

• "Mørke over hele landet"

I tillegg gir Peter nok en viktig opplysning i Apostelgjerningene 2: 
Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til.

Poenget til apostelen Peter er at Joels profeti ble oppfylt på to plan:
For det første: De nevnte hendelser i forbindelse med at Den Hellige Ånd kom, var en oppfyllelse av Joels profeti. For det andre: Når han også viste til at lytterne kjente til "dette", siktet han til naturfenomenene på langfredag. I likhet med evangelisten Markus skriver Matteus angående formørkelsen: "Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time." Den sjette time var klokken tolv på dagen, og den niende time var klokken tre ettermiddag. Perioden mellom disse to klokkeslett, var tre klokketimer, hvilket svarer til Joels profeti om at solen skulle formørkes. Denne profeti samsvarer for øvrig med teksten hos profeten Amos: "På den dagen skal det skje, lyder ordet fra Herren Gud: Jeg lar solen gå ned ved middagstid, gjør jorden mørk ved høylys dag."
Det må imidlertid bemerkes at PC-programmene ikke kan vise til noen solformørkelse i det angjeldende tidspunkt.

• "Jorden skalv, og klippene slo sprekker"

I forbindelse med Jesu død, skriver Matteus om et jordskjelv som fant sted: "Da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: "Sannelig, han var Guds Sønn!"

Dette er også en hendelse som sannsynliggjøres av andre historiske kilder, da det inntraff et kraftig jordskjelv i regionen for øvrig. Phlegon Trallianus skriver i Olympiade:
I det fjerde året av den 202. olympiaden (år 32 - 33) oppstod det en feil ved solen som savnet sidestykke. Natten kom i den sjette time (klokken tolv middag) slik at stjerner kom til syne på himmelen. Et kraftig jordskjelv inntraff i Bitynia og ødela store deler av Nikea. (Bitynia lå i det nordlige Tyrkia, mens Nikea var i det sørlige Tyrkia.)

Landområdene rundt Israel og deler av Midtøsten, ligger i en aktiv subduksjonssone. Det geografiske området som også kalles Levanten, er tett besatt med utdødde vulkaner. Golanhøyden er eksempelvis et slikt geologisk felt. Dette kan underbygge beretningen om at det foregikk tektonisk aktivitet på korsfestelsesdagen. Beretningen etter Matteus forteller også at skjelvene var så kraftige at klipper revnet. 

• ...og månen til blod...

Om ikke Joels varsel om solformørkelse ga noe utbytte på PC, var det vel naturlig å undersøke hans profeti om at månen skulle bli "til blod". Bildebruken er slående lik beskrivelsen historikeren Josefus brukte om måneformørkelsen i forbindelse med Herodes' død. Kunne dette være en total måneformørkelse?

I NASA-tabellene er det registrert kun én måneformørkelse i Jerusalem ved påsketid da Pontius Pilatus var guvernør. Datoen er 3.april 33, den samme dato som i beregningene fra Daniels profetier. Da månen steg på langfredag, var den allerede formørket. Dette skjedde i "den niende time", tidspunktet da evangelistene rapporterer at Jesus åndet ut. Da var månen også blodrød. Det skyldtes at formørkelsen var partiell, og på grensen til å være total. I forbindelse med Jesu fødsel, var den ny, ved Jomfruens føtter. På langfredag, 35 år senere, var den igjen blodrød og tilbake ved Jomfruens føtter, men denne gang var den full. Her føyer langfredagshimmelen seg til en lang rekke intens symbolikk. Tolkningen av hele symbolrekken fra begynnelse til slutt, er spesielt vektlagt i gjennomgangen av Betlehemsstjernen. Fremfor alt vil The Star Project vektlegge den evangeliske betydningen av Stjernen for det enkelte mennesket i dag, blant annet ved å fremholde at skapelsen av universet er nøye planlagt. Her henvises det til Apostelgjerningene 13 om at Jesus er Lammet som ble slaktet - helt fra "verdens grunnvoll ble lagt".

Konklusjon
Å få definert hva Betlehemsstjernen egentlig var, har vakt interesse og engasjement hos mange mennesker i mer enn 2000 år. Gåten lot seg heller ikke løse før flere viktige forutsetninger ble avklart. Først og fremst har det vært påkrevet å framholde dokumentasjon fra flere fagfelt, og se på kildene gjennom en systematisk analyse. The Star Project fulgte denne metodikken slik at Frederick A. Larson kunne forelegge sine oppsiktvekkende resultater. De mest sentrale punktene er sammenfattet i dette sammendraget:

• Evangelisten Matteus er den eneste som forteller om Stjernen. 
• Originale, profane kilder fra den jødiske historiker Flavius Josefus, har bidratt med essensielle opplysninger i forbindelse med tidfesting av Herodes den stores død. 
• En total måneformørkelse den 10.januar 1 f.Kr understøtter teorien om at Herodes døde rundt denne dato. 
• Johannes Kepler utviklet tre naturlover for planetbevegeler. 
• Newton utviklet også naturlover for blant annet gravitasjon, for krefter i rommet, og for gjenstander i bevegelse.
• Både Kepler og Newtons lover er sentrale i all moderne romforskning, herunder utvikling av astro-programmer for PC'er. Dette har hatt uvurderlig betydning for arbeidet med å definere hva Betlehemsstjernen egentlig var.
• Juleevangeliet etter Matteus måtte analyseres nøye, og "brytes ned" til ni nødvendige og tilstrekkelige kriterier for å identifisere Stjernen.
• Det sannsynliggjøres at Betlehemsstjernen startet i september 3 f.Kr som en konjunksjon mellom Kongeplaneten Jupiter og Kongestjernen Regulus i stjernebildet Løven. Regulus ble også "kronet" av Jupiter samtidig med at Jomfruen "stod i solen" og hadde nymåne ved føttene.
• Løven er symbolet for makt og styrke, og var også symbolet for regionen Judea i Herodes' rike.
• Vismennene hadde trolig innsikt i jødiske tradisjoner, blant annet som følge av fangenskapet i Babylon under kong Nebukadnesar. Derfor så de også en betydelig signifikans i å følge med på stjernenes bevegelser. Derfor begynte de sin vandring, trolig fra Babylon i øst (det moderne Irak) mot Judea i vest (det moderne Israel).
• Kongeplaneten Jupiter konjungerte med moderplaneten Venus. Klimaks for konjunksjonen var 17. juni 2 f.Kr. Stjernen ble med overveiende sannsynlighet den største noe menneske hadde sett.
• Grunnen til at stjernen "stod stille", forklares naturvitenskapelig med en retrograd bevegelse.
• Flukten fra Egypt fant trolig sted innenfor et halvt års tid, etter 17. juni 2 f.Kr, og ut det inneværende året.
• Arbeidet med Betlehemsstjernen har ekstrahert opplysninger i forbindelse med datering av Jesu korsfestelse.
• Profeten Daniel som gjorde tjeneste ved hoffet hos Artaxerxes, forutsa korsfestelsen 476 år før den ble eksekvert. "Nedtellingen" fra Artaxerxes i år 444 f.Kr gir året 3.april år 33.
• Apostelen Peter viser til astronomisk informasjon hos profeten Joel.
• Joels profeti om at månen skulle "bli til blod", samsvarer med en tilnærmet total måneformørkelse den 3.april 33.
• Det er ikke gjenfunnet noen solformørkelse den 3.april 33.
• Phlegon Trallianus rapporterer om et kraftig jordskjelv i Tyrkia i det fjerde året av den 202. olympiade (32 - 33). At jordskjelv fant sted, sannsynliggjøres av at Levanten har en subduksjonssone der det kan ha foregått tektonisk aktivitet.
• Frederick A. Larsons presentasjon av Betlehemsstjernen handler ikke isolert sett om et astronomisk fenomen som kan definere datoen for Jesu fødsel og hans død. Tvert imot har den mange tverrfaglige dimensjoner i seg som underbygger prosjektets konklusjoner. Dette har også kulminert i et Kristus-sentrert budskap til det moderne mennesket.

Presentasjoner
Det finnes flere tilgjengelige animasjoner over Betlehemsstjernen, både på DVD og internett:

• The Star Project: Larsons introduksjon 
• DVD-bestilling fra Amazon.com
• John Mosley: What was the star of Bethlehem? 
• YouTube: What was the Star?

Frederick A. Larson holder selv presentasjoner av hele hendelsesforløpet, og reiser verden rundt på oppdrag fra universiteter, fakulteter, menigheter og andre interesserte grupper.

_______________________________________________________________________________________________