fransk munk, helgen, sin tids ledende kirkelige personlighet. Tilhørte en ridderfamilie, men trådte 1112 sammen med flere venner og slektninger inn i klosteret i Cîteaux. Cistercienserordenens anseelse og utbredelse skyldtes ham mer enn noen annen. I 1115 ble han utsendt for å grunnlegge et nytt reformkloster i Clairvaux, og herfra grunnla han 68 nye klostre. Da det 1130 kom til et pavelig skisma, lyktes det Bernhard å avgjøre dette til fordel for pave Innocens 2. Senere ble hans disippel Eugenius 3 pave. Bernhard formante og irettesatte paven i sin bok De consideratione. I 1146 begynte Bernhard å arbeide for det annet korstog. Det skyldtes hans mektige veltalenhet at den tyske konge Konrad 3 tok korset.
Bernhard malte med uforglemmelige trekk den lidende Kristus i prekener og salmer. Han er blitt tilskrevet, visstnok med urette, originalen til O hoved, høyt forhånet. Med sin kontemplative, asketiske Kristus-fromhet var Bernhard en avgjort motstander av Abelards dialektiske teologi («Å gløde er mer enn å vite»), og forfulgte ham med alle midler; han var også kritisk til tanken om pavenes verdensherredømme.
Allerede 1174 ble Bernhard opphøyd til helgen, og 1830 ble han gjort til en av den romersk-katolske kirkes doctores ecclesiae. Festdag: 20. august.