Bernhard Severin Ingemann var en dansk dikter. Han prestesønn fra Falster. Ingemann oppnådde stor popularitet med sine tidligste bøker; Digte (1811), den lyriske fortellingen Varners poetiske vandringer (1813), tragedien Blanca (1815), eventyrspillet Reinald underbarnet (1816) og fortellingen De underjordiske (1817), som alle er preget av tysk romantikk og følsomhetstidens idealer.
I 1822 ble han lektor ved Sorø akademi, og ble der interessert i Danmarks middelalderhistorie. På bakgrunn av Nikolai Grundtvigs Saxo-oversettelse og Walter Scotts romaner skapte Ingemann sine historiske romaner, som var mye lest både i Danmark og Norge.
Rekken innledes og avsluttes med episke dikt: Valdemar den store og hans mænd (1824) og Dronning Margrethe (1836), og omfatter romanene Valdemar Sejr (1826), Erik Menveds barndom (1828), Kong Erik og de fredløse (1833) og Prins Otto af Danmark (1835). Romansesyklusen Holger Danske (1837) inneholder blant annet diktet I alle de riger og lande, og av hans Morgen- og aftensange fra 1839 er mange dikt meget sunget, som I østen stiger solen op, Fred hviler over land og by og Lyksalig, lyksalig hver sjæl som har fred.
Hans Samlede skrifter kom ut i ca. 40 bind i årene 1843–1865.
Ingemann var også en betydelig salmedikter, hans mest kjente salme er Deilig er jorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.