Berlin Alexanderplatz

Hovedpersonen, Franz Biberkopf, slipper ut fra fengsel og skal forsøke å vinne fotfeste tilbake i storbyen Berlin. Men trass i gode intensjoner varer det ikke lenge før han kommer i kontakt med en innbruddsbande som gjør at han igjen kommer på skråplanet. Til slutt blir Biberkopf igjen arrestert, mistenkt for drap på den prostituerte kvinnen Mieze, som han har innledet et forhold til. Han får et psykisk sammenbrudd, og etter et opphold på institusjon finner han tilbake til den smale sti og får en ærlig jobb.

Romanen viser hvor vanskelig det kan være for et menneske å komme tilbake til samfunnet etter et fengselsopphold, og hvor raskt menneskets drifter kan gjøre det til et bytte for negative krefter. Samtidig gir romanen et mangefasettert bilde av den moderne, ubarmhjertige metropolen, framfor alt som proletariatets Berlin. Romanen kan beskrives både som en storbyroman, miljøroman, kriminalroman og dannelsesroman, hvor Biberkopfs indre forandring står i sentrum.

Romanen består av ni deler (som kalles bøker) og en prolog, fortalt av en allvitende forteller. Hver av bøkene åpner med en kort innledning som sammenfatter handlingen. Romanen er komponert som en kompleks tekstmontasje: Klart litterære sekvenser veksler med avistekster, statistisk materiale, litterære sitater, børskurser, reklametekster, politirapporter og slagertekster. Det samme gjør fortellerperspektivet, hvor både indre monolog og en forteller som har distanse til hendelsene, brukes. Dette gjenspeiles i et stilistisk mangfold, hvor blant annet hverdagsspråk, sjargong, dialekt, kansellistil og høylitterær stil er representert.

Blant Döblins inspirasjonskilder var James Joyce (1882–1941) og John Roderigo Dos Passos (1896–1970). Også futuristenes fascinasjon for metropolen gjenspeiles i teksten.

Berliner Alexanderplatz lar seg ikke uten videre kategorisere litteraturhistorisk; i romanen er det både naturalistiske og ekspresjonistiske trekk, og montasjeteknikken gir assosiasjoner til futurisme og dadaismen. Kronologisk hører romanen til den epoken som i tysk litteraturhistorieskriving kalles Neue Sachlichkeit (Ny saklighet).

Romanen er filmatisert flere ganger: i 1931 av Phil Jutz (1896–1946) med Heinrich George i hovedrollen, i 1979 som fjernsynsserie i tretten deler av Rainer Werner Fassbinder med Günter Lamprecht (født 1930) i hovedrollen, i 2020 av Burhan Qurbani (født i 1980), denne gangen med handlingen lagt til vår tid. Her er hovedpersonen, Francis, en afrikansk immigrant, spilt av Welket Bungué.

Berlin Alexanderplatz er oversatt til en rekke språk. Det foreligger to oversettelser til norsk: Berlin Alexanderplatz: historien om Franz Biberkopf (1983) og Berlin Alexanderplatz : fortellingen om Franz Biberkopf (2004).

• Tysklands litteratur
• Alfred Döblin