Berat

Elven Osum deler byen i to. Den hovedsakelige kristne bydelen Gorica ligger på sørsiden av elven, mens den hovedsakelige muslimske delen er på nordsiden av elven. I 1780 ble trebroen Gorica bygd over elven. Den ble erstattet av en steinbro i 1927.

Industrisektoren omfatter blant annet produksjon av tekstiler. Turisme er av stor betydning for byens økonomi. Ved Kuçovë, elleve kilometer nord for Berat, er landets nest største innenlandske oljefelt. Her har det også vært en flybase siden 1955.

Berat er ett av de viktigste kultursentra i Albania. I gamlebyen er det mange byggverk av arkitektonisk og historisk interesse. Denne delen av byen ble i 2008 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Borgen Kala ble opprinnelig bygd i det fjerde århundre fvt. Borgen er blitt ombygd flere ganger, senest på 1200-tallet. På 1200-tallet ble det også ble reist mange kirker i byen, mens den ortodokse katedralen er fra 1700-tallet. Da Berat var en del av Det osmanske riket ble det bygd mange moskeer. Kongemoskeen er fra 1512, mens Blymoskeen ble bygd i 1558. I Berat er det også flere sufihelligdommer.

Et nasjonalt etnografisk museum ble etablert i Berat i 1979 og et ikonmuseum i 1986. I byen er det også et jødisk historisk museum. Berat er proklamert som «museumsby» på grunn av de mange historiske monumentene og den særpregede arkitekturen.

Berat ble grunnlagt i det sjette århundre fvt. Byen ligger antakelig på samme sted som hellenernes Antipatrea, som ble erobret av romerne på 100-tallet fvt. Berat ble bispesete på 900-tallet. På slutten av 1800-tallet var den et viktig senter for den albanske nasjonalistbevegelsen.

• Albanias geografi
• Albania
• Albanias historie
• Albanias befolkning
• økonomi og næringsliv i Albania

• UNESCO World Heritage Sites: Historic Centres of Berat and Gjirokastra