Benins politiske system – Store norske leksikon

Benins grunnlov trådte i kraft i 1991 etter en folkeavstemning i 1990. Etter denne er Benin en presidentstyrt, flerpartibasert enhetsstat. Presidenten velges i allmenne, direkte valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten leder regjeringen og utnevner selv ministrene, som formelt skal godkjennes av den lovgivende forsamling, nasjonalforsamlingen. Den har 83 medlemmer og velges i allmenne, direkte valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år.

Administrativt er Benin inndelt i 12 regioner.

Historikk

Fra 1975 til 1990 var Benin en marxist-leninistisk folkerepublikk. Betydelig økonomisk, regional og politisk uro – der både studenter og statstjenestemenn spilte en betydelig rolle – førte til at folkerepublikken brøt sammen og marxismen-leninismen ble avskaffet som statsbærende ideologi ved årsskiftet 1989–1990. Men også etter demokratiseringen har økonomiske og regionale motsetninger gjort at statsstyret preges av lav stabilitet.

Rettsvesen

Domstolene er i prinsippet uavhengige. Før demokratiseringen i 1990 var de under politisk påvirkning. Domstolsvesenet er bygd opp etter fransk mønster, med en øverste justisdomstol (som også fungerer som riksrett) og en høyesterett som de øverste rettsinstansene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Benins samtidshistorie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt