Faktaboks

Offisielt navn
République du Bénin
Norsk navn
Republikken Benin
Uttale
benˈin
Hovedstad
Porto Novo (formelt), Cotonou (faktisk)
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Patrice Talon
Statsminister
-
Landareal
112 760 km²
Totalareal
114 760 km²
Innbyggertall
13,4 millioner (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Religion
Lokale religioner, katolsk kristendom, islam
Nasjonaldag
1. august
Valuta
CFA-franc à 100 centimes
Nasjonalsang
L'Aube Nouvelle
Flagg
Riksvåpen
Benin, plassering
Benin (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Benin, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Benin med naboland rundt, kart
Benin og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Benin er en republikk ved Guineabukta i Vest-Afrika. Landet grenser til Nigeria i øst, Niger og Burkina Faso i nord og Togo i vest.

Benin har vært selvstendig nasjon siden 1960. Landet er en av Afrikas minste stater, med et anslått innbyggertall på 10 millioner i 2011.

Benin regnes som et relativt velfungerende demokrati i en ellers ustabil region. Siden den fredelige avviklingen av det marxist-leninistiske styret til Mathieu Kérékou i 1989 har landet hatt fire konfliktfrie maktoverdragelser.

Benin er etnisk, språklig og religiøst svært sammensatt. Landets historie er preget av kongedømmer, vekslende kolonivelder og en omfattende slavehandel mellom disse. Forfedredyrkelse og den tradisjonelle religionen voudon praktiseres fortsatt av mange. Denne religionen ble med slavehandelen eksportert til blant annet Haiti og Brasil der lokale tilpassninger gjerne kalles voodoo. Landet har ikke et tradisjonelt skriftspråk, men kongehistorien og en rik ordspråkstradisjon er opp igjennom tidene blitt dokumentert i bilder applikert på stoff.

Landet het til 1975 Dahomey. Republikken Benin må ikke forveksles med det historiske Benin som lå i det nåværende Nigeria. Benin City er i dag hovedstad i staten Edu i sørlige Nigeria.

Benins nasjonalsang er L'Aube Nouvelle ('Nytt morgengry').

Geografi og miljø

Benin

Benin

Av /KF-arkiv ※.
Porto-Novo
Porto-Novo er landets administrative hovedstad.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Benin befinner seg mellom breddegradene 6°30 nord til 12°30 nord, og lengdegradene 1° øst til 3°40 øst.

Landet har en kystlinje på rundt 120 kilometer, som møter Togo i vest og Nigeria i øst. Landet strekker seg derfra 700 kilometer nordover der det møter Burkina Faso i nordvest og avgrenses av Nigerfloden mot Niger i nordøst. Det totale landarealet er på 112,622 kvadratkilometer, litt mindre enn en tredjedel av Norge og på størrelse med Bulgaria.

Benin er relativt flatt. Langs kysten preges vegetasjonen av kokospalmer og oljepalmer. Nord for Abomey er det en blanding av skog og savanne, og lengst i nord er det bare savanne. Høyeste punkt er Mont Sokbaro, på 658 moh. som ligger i regionen Atacora, nord-vest i landet mot grensa til Togo.

Benin er et varmt land, og temperaturene i sør faller sjelden under 24 grader. Den kaldeste tiden på året er i juli, august og begynnelsen av september. Det meste av året forøvrig ligger temperaturen ofte på over 30 grader. Den høye luftfuktigheten i sør forsterker opplevelsen av tropisk varme. Lenger nord i landet blir klimaet langt tørrere, men temperaturene er også høyere.

Benin er fattig på storvilt, men elefant, løve og leopard forekommer i nord, krokodiller og flodhest i elvene. Mindre antiloper, aper, øgler og slanger er vanlige. Fuglelivet er ganske rikt.

Folk og samfunn

Padler på Mono-elven

Padler på kystlinjen ved Mono-elven sørvest i landet, ved grensen til Togo i vest. Kystlinjen til Benin er på rundt 120 kilometer.

Benins politisk-administrative hovedstad heter Porto Novo og ligger ved kysten nær Nigeriagrensen. Den største byen er Cotonou, som også regnes som kommersiell hovedstad. Cotonou ligger en times kjøring vest for Porto Novo.

Offisielt språk fransk, men det største lokale språket er fon (gbe), og snakkes av folkegruppen fon. Adja er det nest største språket, og folkegruppen adja er beslektet med fon. Yoruba snakkes i sørøst og mina i vest. I nord dominerer dendi, som har mange avarter og et karakteristisk syngende hilserituale. De delvis nomadiske fulaniene (alpular) snakker fulani, og det finnes i tillegge en rekke andre språk som yom/lopka, bariba og dittamari.

Der er et stort religiøst mangfold i Benin. Voudon er den tradisjonelle religionen, og oppgis fortsatt som viktigste religion av omlag en femdel av befolkningen. Katolisismen er på fremmarsj, og Afrikas største katolske seminar ligger ved katedralen i Ouidah, strategisk plassert tvers over gaten for byens Voudon Pytontempel. Pinsevennene er aktive, og det finnes en særskilt beninesisk kristen retning som kalles Celestinerne (the Celestial Church of Christ). Celestinerne er godt synlige i sine karakteristiske hvite kjoler og hodeplagg, og man ser ofte grupper av hvitkledde celestinere gjennomføre religiøse renselsessermonier på strendene. I østlige, sentrale og særlig nordlige deler av landet praktiseres islam. Det hersker harmoni og gjensidig respekt mellom de religiøse gruppene i landet.

Benins befolkning er svært fattig. Nær halvparten lever under den internasjonale fattigdomsgrensen på 1.25 dollar dagen (PPP), mens UNDP beregner at ytterligere 13 prosent er i risikosonen for å falle under denne fattigdomsgrensen.

Benin har en svært lav score på UNDP’s indeks for menneskelig utvikling (nummer 166 av 186 land), og faller ytterligere en plass når denne indeksen justeres for interne ulikheter. Landet ligger relativt sett enda lavere på indeksen for likestilling, med en 135 plass av totalt 148 land. På Unicefs ranking av land med høy barnedødelighet er Benin nummer 20 av 195. Førtito prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive.

Stat og politikk

Benin (Befolkning) (høvding)

En høvding med sin familie i tradisjonelle drakter.

Av /KF-arkiv ※.

Benin er delt inn i 12 administrative regioner. Hver region er inndelt i mellom 4 og 10 storkommuner ("communes"), med unntak av Littoral som kun omfatter Cotonou by. Kommunene er igjen inndelt i "arrondissementer", mindre geografiske områder som ofte er sentrert rundt en eller flere mindre landsbyer.

Benin er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; Afrikanske Union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Økonomi og næringsliv

Benin, øk. kart

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Økonomien i Benin er lite utviklet. Jordbruk bidrar til 1/3 av BNP, og sysselsetter 70 prosent av arbeidsstyrken. Viktigste eksportvare er bomull, og viktigste handelspartner Nigeria. Landet er derfor særlig sårbart for fluktueringer i de internasjonale fibermarkedene og for interne økonomiske omskiftninger i Nigeria. Benins utvikling hemmes avkorrupsjon og nepotisme.

Nær halvparten av alle familier i Benin lever i fattigdom. Landets BNI per capita ligger på om lag 3/4 av gjennomsnittet for landene i Afrika sør for Sahara.

Kunnskap og kultur

Barn i Benin
Skoledeltakelsen i Benin har økt sterkt de siste ti årene. I 2015 fullførte 78% av barn barneskolen på normert tid.

Barneskolen i Benin er 6-årig og obligatorisk fra barna er 6 år til 12 år. Mindre enn 60 prosent av barna begynner på skolen, 74 prosent av guttene, 34 prosent av jentene. Cirka 38 prosent av elevene gjennomfører grunnskolen. Den videregående skolen er 7-årig (4 + 3 år). Undervisningsspråket er fransk. Universitetet ble opprettet i Cotonou i 1970.

Analfabetisme blant voksne ble i 2002 anslått til cirka 60 prosent, derav 50 prosent menn og 75 prosent kvinner.

Benin har et forholdsvis rikt litterært liv, folketallet tatt i betraktning. En hovedgrunn til dette er trolig at Benin er blitt spart for borgerkrigene som har preget mange andre afrikanske land. Den skriftlige litteraturen er hovedsakelig på fransk, men det finnes også skriftlig litteratur på flere av de afrikanske språkene som brukes i landet.

Benin og Norge

Norges engasjement i Benin har vært og er fortsatt svært begrenset.

Det fortelles gjerne lokalt at det har eksistert et dansk-norsk slavefort i byen Ouidah, sør-vest i Benin. Nyere forskning har ikke vært i stand til å bekrefte dette, og det antas at påstanden skyldes en oversettelsesfeil i eldre dokumenter. Det er derimot noe dokumentasjon av handelsvirksomhet mellom Benin og Danmark-Norge på 1700-tallet. Et dansk-norsk skip dokket i byen i 1784-1785, men det skal ha ligget ved det britiske fortet, og ikke ved en egen dansk handelsstasjon. Det finnes også andre danske handelsskipsnotater som beskriver kostnader ved slavekjøp fra Ouidah (historisk "Whydah") i dette tidsrommet.

Tidlig på 1980-tallet var det norske oljeselskapet Saga operatør ved prøveboring på Sémé-feltet ved Benins kyst. Prosjektet var mislykket og etterlot Benin med en statsgjeld til Norge på 650 millioner kroner. Norge ble av miljø- og gjeldssletteaktivister ansett som moralsk ansvarlig for både gjelden og miljøproblemer tilknyttet de rustende oljeinstallasjonene, som ble etterlatt av Saga i 1985. Benins restgjeld til Norge på 233 millioner kroner ble slettet i 2003 av regjeringen Bondevik.

I 2013 ble Shell Norge involvert i nye prøveboringsprosjekter på blokk 4 utenfor Benin, denne gangen ledet av det brasilianske selskapet Petrobras. Prosjektet beskyttes av lokale krigsskip på grunn av den tiltakende piratvirksomheten i Guineabukta.

Det tidligere norsk-svenskeide selskapet Scancem International er deleier i det lokale sementselskapet Cimbenin i Cotonou.

Norge har ikke ambassade i Benin, men Benin dekkes av den norske ambassaden i Abuja, Nigeria, samt generalkonsulat i Cotonou. Konsulære relasjoner til Benin går gjennom Benins ambassade i København, eller den norske konsulen i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg