by i sørøstlige Brasil, hovedstad i delstaten Minas Gerais, 335 km nordvest for Rio de Janeiro, 830 moh.; 2 412 900 innb (2007), i storbyregionen 5 450 000 innb. (2007). Byen er kjernen i et stort jordbruksområde, med dyrking av sukkerrør og bomull, og storfehold. Byen har status som nasjonal metropol og er det regionale senter for handel, administrasjon, samferdsel, utdanning og kulturliv. Tungindustrien har ekspandert kraftig etter 1950, og Belo Horizonte er i dag Brasils tredje viktigste industriby. Betydelig jern- og stålindustri, særlig konsentrert til forstaden Contagem, bilfabrikker (Fiat) i forstaden Betim, oljeraffineri og kjemisk industri. De tradisjonelle industrigrener er grafisk-, tekstil-, møbel- og næringsmiddelindustri. To universiteter, flere høyskoler, museer m.m.
Belo Horizonte er Brasils første planlagte by (etter Aracaju), grunnlagt 1897 for å erstatte Ouro Prêto som delstatens hovedstad. Et naturskjønt område med fjell på alle kanter ble valgt som plassering av byen, derav navnet som betyr 'vakker horisont'. Gatenettet er anlagt etter modell av Washington D.C., med kvadratisk gatenett og med diagonale vide avenyer, kantet med trær. Mange moderne bygninger, bl.a. kirken São Francisco i bydelen Pampulha, arkitekt Oscar Niemeyer, dekorert av Cándido Portinari. Belo Horizonte regnes, sammen med Curitiba, for å ha de beste levekårene av Brasils storbyer, og kollektivtransporten er blant de beste i Brasil.