Belfast er hovedstaden og størst by i Nord-Irland. Den ligger ved elva Lagans utløp i Belfast Lough og hadde 343 542 innbyggere i 2019. Byen er det kommersielle og kulturelle sentrumet i Nord-Irland.
Belfast
Faktaboks
Belfast
irsk Béal Feirste
- Etymologi
- Béal Feirste betyr ‘vadestedet ved sandbanken’
- Uttale
- belfˈa:st el. bˈelfa:st
Belfast. Donegall Place mot Donegall Square og Rådhuset, som stod ferdig 1906. Banneret på Rådhuset, «Belfast sier Nei», var en del av unionistpartienes protest mot Hillboroughavtalen fra 15. november 1985, underskrevet av statsministrene Margaret Thatcher og Garret FitzGerald. Unionistene mente at avtalen var et skritt på veien til irsk samling.
Parlamentsbygningen med parken.
Næringsliv
Shoppingområder i Belfast sentrum.
Belfast er Nord-Irlands viktigste havneby. Industrien omfatter flyfabrikker, maskinindustri, petrokjemisk industri med mer, men ble sterkt redusert på slutten av 1900-tallet. De tradisjonelt viktige industriene som tekstilindustrien og verftsvirksomheten har avtatt som følge av den internasjonale masseproduksjonen. Konflikten med IRA påvirket næringslivets investeringsvilje i negativ retning, men etter våpenhvilen i 1994 og Langfredagsavtalen i 1998 har tilliten til Belfast igjen økt. Dette har ført til en omfattende utvikling av byens sentrum med en betydelig økning av tjenesteytende næringer. Antallet turister har skutt i været og byen har en av de hurtigst voksende økonomiene i Storbritannia.
Utdanning og kultur
Queen's University ble grunnlagt i 1845. Foto fra 2022.
I byen finner vi Ulster museum, botanisk hage med mer. Queen's University ble grunnlagt i 1845, University of Ulster i 1849, og det er flere høyskoler, blant annet Union Theological College som ble grunnlagt i 1853. Belfast er anglikansk og katolsk bispesete.
Infrastruktur
Botanisk hage ble etablert som offentlig park i 1859. Parken ligger nær Queen's University. Foto fra 2022.
Belfast har to lufthavner; Belfast International Airport ligger ved Aldergrove, 21 kilometer nordvest for byen, og George Best Belfast City Airport som ligger nærmere sentrum. Belfast har fergeforbindelse til Liverpool i England, Stranraer i Skottland og Douglas på Isle of Man.
Historie
Muren som skiller mellom protestantiske og den katolske bosettningene i Belfast.
En normannisk borg ble reist her allerede i 1177, men byen fikk ikke byrettigheter før 1613. Fra begynnelsen av 1600-tallet pågikk en storstilt innvandring av skotske, walisiske og i mindre utstrekning engelske protestanter, og fra slutten av hundreåret og utover på 1700-tallet også en betydelig innvandring av franske hugenotter.
Byens eldste industrigren, linindustrien, ble satt i gang av hugenottiske spinnere og vevere. Belfasts beliggenhet, med kort sjøverts transport fra de skotske kull- og jernforekomstene, gjorde at byen tidlig ble en utpreget industriby. Fra 1700-tallet har også skipsverftene dominert. Industrialiseringen bidro til å dempe utvandringen til Amerika noe fra denne delen av Irland. Ved delingen av øya ble Belfast hovedstad i Nord-Irland i 1920.
Den sterke innvandringen av protestanter fra Storbritannia gjorde Belfast til protestantismens høyborg i Irland, og forholdet mellom byens protestantiske og katolske befolkning har alltid vært mer eller mindre spent. Konflikten fra 1969 til våpenhvilen 1994 har gitt seg spesielt sterke utslag i Belfast. Voldshandlingene har blant annet ført til en sterk nedgang i byens folketall. Motsetningene mellom den protestantiske og den katolske delen av befolkningen har videre resultert i et svært segregert bosettingsmønster. Katolikkene er konsentrert til de sørvestre bydelene, mens protestantene dominerer i byens østre deler.
Kommentarer (3)
skrev Roar Madsen
Øvste illustrasjonsbilete (rådhuset i Belfast med banneret "Belfast says no") har ein opplagt faktafeil i biletteksten. Der står det at bannerteksten refererer til ei folkerøysting om skilsmål i 1986. Noko slik folkerøysting var det ikkje i Belfast/Nord-Irland i 1986. Det var det derimot i republikken Irland, men banneret hadde ingenting med denne folkerøystinga å gjera. Banneret var ein av dei mange unionistiske markeringane mot Hillsboroughavtala (1985). Dette veit eg, fordi eg var i Belfast fleire gonger medan banneret hang der og spurde og grov om dette på rådhuset. Elles var skilsmål legalt i Nord-Irland frå 1939, men då måtte det rett nok ei domstolsavgjerd til. Eg sender inn eit endringsframlegg på dette - så kjem det nok fleire endringsframlegg til artikkelen om Belfast etterkvart, jfr det eg skreiv i vurderinga mi av denne artikkelen.
svarte Roger Pihl
Du har rett, bildet er en overlevning fra papirleksikonet, og feilen har nok vært der lenge. Takk for alle innspill!
skrev Roar Madsen
Fekk ikkje til å senda inn endringsframlegg på denne biletteksten, og sender difor framlegget mitt her: Stryk formuleringa etter andre komma i setninga "Banneret på Rådhuset, «Belfast sier Nei», refererer seg til en folkeavstemning om skilsmisse i 1986."
Skriv i staden: "var en del av unionistpartienes protest mot Hillsboroughavtalen (1985). Unionistene mente at avtalen var et skritt på veien til irsk samling."
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.