Beauforts vindskala – Store norske leksikon

Beaufourts vindskala inneholdt opprinnelig beskrivelser av hvilken effekt vinden ville ha på seilskip. Orkan styrke ble beskrevet som «that which no canvas could withstand».

På bildet ser vi det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, ute i langt mer gunstige forhold.

Statsraad Lehmkuhl

Av Bruno Girin.

Lisens: CC BY SA 2.0

Beauforts vindskala brukes til å angi vindstyrke med navn og nummer. Skalaen ble utviklet i 1806 av irske Francis Beaufort (1774–1857), som var rear admiral (kontreadmiral) og karttegner i den britiske marinen.

Faktaboks

Uttale: båfˈårs- eller bˈoufəts-

Beaufort	Norsk betegnelse	Vindstyrke i knop	Meter per sekund
0	Stille	< 1	0,0–0,2
1	Flau vind	1–3	0,3–1,5
2	Svak vind	4–6	1,6–3,3
3	Lett bris	7–10	3,4–5,4
4	Laber bris	11–16	5,5–7,9
5	Frisk bris	17–21	8,0–10,7
6	Liten kuling	22–27	10,8–13,8
7	Stiv kuling	28–33	13,9–17,1
8	Sterk kuling	34–40	17,2–20,7
9	Liten storm	41–47	20,8–24,4
10	Full storm	48–55	24,5–28,4
11	Sterk storm	56–63	28,5–32,6
12	Orkan	> 63	> 32,6

Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene i tabellen over refererer til vindens middelverdi, det vil si gjennomsnittlig vindstyrke. Det er vanlig å bruke gjennomsnittlig vindstyrke over ti minutter for å angi middelvind. I en videreutvikling av Beauforts vindskala angis også hvilken effekt vinden kan forventes å ha.

Vindens virkning

På Jæren er det vanlig med mye vind, noe disse trærne ser ut til å bære preg av

Sammen mot stormen

Av Neil Friestad.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kraftig vind har veltet to furutrær

Uvær på Østlandet

Av Rune Nielsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvilken effekt de ulike vindstyrkene typisk har i lavlandet i Norge, beskrives gjerne ved hjelp av trær og bygninger.

Beaufort	Betegnelse	Vindens virkning på land
0	Stille	Røyken stiger rett opp
1	Flau vind	Vindretningen sees av røykens drift
2	Svak vind	Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel
3	Lett bris	Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler
4	Laber bris	Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler
5	Frisk bris	Småtrær med løv begynner å svaie
6	Liten kuling	Store grener og mindre stammer rører seg, man merker motstand når man går
7	Stiv kuling	Hele trær rører seg, tungvint å gå mot vinden
8	Sterk kuling	Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden
9	Liten storm	Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned
10	Full storm	Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus
11	Sterk storm	Veldig sjeldent, følges av store ødeleggelser
12	Orkan	Uhyre sjeldent. Uvanlig store ødeleggelser

Vind i fjellet

Når det blåser mye i fjellet blir det vanskelig å ta seg fram på ski. Det skal kanskje mindre til enn du tror før sikt og fremkommelighet blir redusert.

Kuling i fjellet

Av Anders Asheim Hennum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I fjellet er det ikke store trær som kan blåse overende, og virkningen av vinden vil dermed være annerledes. Effekten av vind i fjellet er i stor grad beskrevet ved hjelp av snø.

Beaufort	Betegnelse	Vindens virkning i fjellet
0	Stille	Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.
1	Flau vind	Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.
2	Svak vind	Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.
3	Lett bris	Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg mye raskere horisontalt enn vertikalt.
4	Laber bris	Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø virvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er plagsomt.
5	Frisk bris	Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, virvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.
6	Liten kuling	Det er veldig slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.
7	Stiv kuling	I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde seg på bena. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.
8	Sterk kuling	Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Veldig vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk begrenser sikten til under 100 meter. Umulig å orientere seg i terrenget. Veldig vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!
9	Liten storm	Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.
10	Full storm	Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.
11	Sterk storm	Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.
12	Orkan	Hvis bebyggelse rammes, blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.

Vinden på sjøen

Blikkstille vann

Idyll i Stockholms skjærgård

Av Kate Farkas.

Lisens: Begrenset gjenbruk

På sjøen kan et trent øye bedømme vindstyrken relativt bra ved å se på sjøens tilstand. Vind bidrar til å danne bølger, og selv om mange faktorer spiller inn, ser man gjerne karakteristiske bølgemønstre. Vindens virkning på sjøen i tabellen under gjelder åpent hav, og når vinden har blåst lenge nok til at det karakteristiske bølgemønsteret er opparbeidet.

Beaufort	Betegnelse	Knop	Vindens virkning på sjøen
0	Stille	< 1	Sjøen er speilblank (havblikk)
1	Flau vind	1–3	Krusninger danner seg på havflaten
2	Svak vind	4–6	Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker
3	Lett bris	7–10	Småbølgene topper seg. Det dannes skum som ser ut som glass. Skumskavler kan forekomme
4	Laber bris	11–16	Bølgene blir lengre. En del skumskavler
5	Frisk bris	17–21	Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme
6	Liten kuling	22–27	Store bølger begynner å dannes. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt
7	Stiv kuling	28–33	Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgetopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen
8	Sterk kuling	34–40	Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene begynner å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden
9	Liten storm	41–47	Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden
10	Full storm	48–55	Svært høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet driver med vinden i tette hvite strimer, så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes
11	Sterk storm	56–63	Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum.
12	Orkan	> 63	Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum

Les mer i Store norske leksikon

vind
klima

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Vind og atmosfæriske bølger

Kristin Seter

Meteorologisk institutt