Basilius Valentinus

står som forfatter av flere bøker om kjemi som ikke ble utgitt før ca. 200 år etter at han angivelig skulle ha levd som benediktinermunk i Erfurt rundt 1413. Bøkene inneholder førstegangs beskrivelser av en rekke kjemiske reaksjoner og forbindelser, først og fremst av antimon og antimonsalter og deres medisinske anvendelse, men også av svovelsyre, salpetersyre, kongevann, salpeter m.m. Så vidt man har kunnet fastslå, har denne munken aldri eksistert. De bøker som tilskrives ham, bærer preg av å være skrevet i andre halvdel av 1500-tallet, og det antas at de muligens er forfattet av utgiveren selv, J. Thölde, som var saltfabrikant i Halle.