Hovedstad i halvkantonen Basel-Stadt (som den stort sett faller sammen med), på begge sider av Rhinen, der Frankrike, Sveits og Tyskland møtes; 165 050 innb. (2003). Basel danner en internasjonal byregion med forsteder som går dels inn i Frankrike (St.-Louis) og Tyskland (Lörrach, Weil, m.fl.). Byen er et av Europas viktigste vei- og jernbaneknutepunkter. Den er endepunkt for skipstrafikken på Rhinen og eneste havn i Sveits. Den internasjonale lufthavnen ligger i St.-Louis, på fransk side av grensen, 13 km nordvest for sentrum. Basel er også en betydelig finans- og industriby. Den er det fremste senter for produksjon av kjemikalier og legemidler (Ciba-Geigy, Hoffmann–La-Roche, Sandoz) i Sveits. Produksjon av elektrisk utstyr, maskiner og tekstiler (silke) er andre viktige industrigrener. Universitetet, fra 1460, det eldste i Sveits; museer, botanisk og zoologisk hage.
Bybeskrivelse
Rhinen deler Basel i to: Grossbasel sør for elven, med det sentrale forretningsstrøket; Kleinbasel nord for elven, med havnen og industri- og messeområdet. Bykjernen domineres av den fem-skipede domkirken (1010–19). Andre interessante bygninger er rådhuset (1508–27), med rikt dekorert fasade, og Spalentor (1370), en av landets vakreste byporter. «Basler Fasnacht»: navnet på den kjente karnevalsfeiringen som finner sted hvert år seks uker før påske.
Historikk
Basel, romernes Basilia (kongelig residens), nevnes første gang i 374, ble bispesete på 600-tallet, 917 ødelagt av madjarene. Baselkonsilet (1431–49) ble holdt i domkirken. Ble tidlig på 1500-tallet et senter for reformasjonen i Sveits. 1795 Basel-freden mellom Frankrike og Preussen.