Bartolomé Estéban Murillo

spansk maler, Sevillaskolens fremste. Elev av Juan de Castillo. Murillo utviklet seg gjennom studium av italienske og flamske mestere, særlig Rafael og Correggio, Rubens og van Dyck. Hans kunst fikk sitt gjennombrudd i en rekke bilder til San Francisco-klosteret i Sevilla (1645–46). Typisk spansk er utviskingen av grensene mellom den reelle tilværelse og det transcendentale i hans sjangeraktige skildringer av visjoner, ekstase o.l. Murillo malte flere bilder i Caridadhospitalets kirke (1671–74), og er dessuten mester for tallrike portretter. Murillos komposisjon er alltid sikker, og teknikken lett flytende; koloritten var i hans tidligere produksjon noe kald og hard, men ble senere varmere og lettere.