Med et folketall på drøye 153 mill. (2008) fordelt på 144 000 km2 er folketettheten høy, i gjennomsnitt over 980 personer per km2, men i de beste risområdene langs nedre Padma og Meghna kan det bo i underkant av 3000 mennesker per km2. Befolkningspresset er stort i dette jordbrukssamfunnet. Folketallet ble fordoblet i perioden 1950–80, men landet har siden opplevd en særdeles kraftig tilbakegang i fødselstall.
Fertilitetsraten har falt fra 6,2 fødsler per kvinne i 1980–85 til 2,9 i 2008. Bangladesh har også klart å redusere spedbarnsdødeligheten kraftig. Den sank fra 150 promille i 1990 til 54 i 2008. Årlig tilvekst er beregnet til 2 ,3 % (1992–2002). Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært «ung» befolkning; drøye 34 % er under 15 år, men dette er en nedgang på 5 % fra et tiår tilbake. Kun 3,5 % er 60 år og eldre.
Bangladesh (og det indiske West Bengal) har i meget lang tid gjennom historien vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Burma, Himalaya, dravider (de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy) og arier dannet den første sammensmeltingen. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ut fra India, var det religiøse skillelinjer som lå til grunn. Mens den delen av befolkningen som er muslimer, har indoarisk eller blandet dravidisk-arisk bakgrunn, har hinduene hovedsakelig dravidisk bakgrunn.
Bangladesh har også flere mindre folkeslag og stammer. På elvene lever badhier (også kalt elvesigøynere). Mange stammer lever i åsene i Chittagong-traktene i sørøst, andre i åsene rundt Sylhet eller nord for Mymensingh. Stammefolkene er enten buddhister, kristne, hinduer eller animister. I sørøst er det kommet mange muslimske flyktninger fra Burma. Mange stammefolk fra Chittagong-traktene flyktet til India, men i løpet av siste del av 1990-årene flyttet mange tilbake til Bangladesh.
Folk bor overveiende på landsbygda, og urbaniseringsgraden er lav. Likevel vokser byene raskere enn befolkningen for øvrig. Hovedstaden Dhaka er største by. Andre større byer er havnebyen Chittagong og regionsentrene Khulna og Rajshahi.
Religion
Islam nådde Bengal på 1200-tallet. Mahayana-buddhismen forsvant raskt, og hinduismen tapte gradvis terreng til fordel for islam som ble utbredt dels av sufier (muslimske mystikere), dels ved muslimsk innvandring fra andre deler av India. Muslimene utgjør ca. 88,3 % av befolkningen (1997), hinduene vel 10 %. 0,6 % er buddhister, hovedsakelig theravadabuddhister blant stammefolk (chakma, mru o.a.) i Chittagong-området i sør. Andre stammefolk er kristne (bon, kuki, lushai).
Språk
Offisielt språk er det indoariske språket bengali, som er morsmål for ca. 98 % av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som tales i grensetraktene mot Burma. Engelsk brukes som hjelpespråk.