Balkanpakten var en avtale om gjensidig forsvar inngått 9. februar 1934 mellom Jugoslavia, Hellas, Romania og Tyrkia. Pakten skulle sikre landenes territoriale integritet og statlige uavhengighet mot angrep fra andre land.
Avtalen ble inngått særlig med tanke på potensielle angrep fra Bulgaria og fra Albania, der den italienske innflytelsen var økende. Pakten opprettet et permanent råd bestående av de fire landenes utenriksministre, som skulle samordne statenes lovgivning og fremme økonomisk samarbeid. De klarte likevel ikke å stå imot den økende tyske innflytelsen på Balkan, og italienerne okkuperte Albania i 1939. Pakten ble formelt fornyet for 7 år i februar 1940, men det begynnende samarbeidet mellom Jugoslavia og Bulgaria og mellom Jugoslavia og Italia hadde da allerede undergravd den. Da Romania høsten 1940 kom under tysk dominans, gikk pakten i oppløsning.
En ny Balkanpakt ble inngått 28. februar 1953 mellom Jugoslavia, Tyrkia og Hellas. Den tok sikte på politisk og økonomisk samarbeid, og ble 9. august 1954 utvidet med en 20-årig avtale om gjensidig forsvar. Men nasjonale motsetninger, som for eksempel Kyproskonflikten mellom Hellas og Tyrkia, og ideologiske ulikheter gjorde at traktatene ikke ble overholdt. I juni 1960 ble det opplyst at Balkanpakten i det stille var blitt oppløst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.