mektig oldtidsrike i den gamle For-orient. Babylonia lå ved elvene Eufrats og Tigris' nedre løp (i dag det sørlige Irak) og utgjorde den sørlige delen av det gamle Mesopotamia (det tidligere Sumer). Hovedstad var Babylon.
Historie
Arkeologiske utgravninger har påvist bosetning av etnisk ukjente grupper i området allerede i det 6. årtusen f.Kr. Blant disse har det muligens vært semitter. Sammen med den nordlige delen av det sentrale Mesopotamia, «Akkad», lå Babylonia innenfor det nåværende Irak. Området fikk politisk betydning da et amorittisk folkeslag forente det sørlige Sumer og det nordlige Akkad mot slutten av 3. årtusen f.Kr. Pga. mangelfulle kilder har vi langt færre kunnskaper om Babylonia enn om Assyria. Likevel var Assyria alltid kulturelt avhengig av Babylonia. Den viktigste kongen i det første babylonske dynasti (ca. 1800–1600 f.Kr.) var Hammurabi, som grunnla et kongedømme rundt byen Babylon. I hans regjeringstid ble Babylon landets fremste by. Babylonerrikets storhetstid var under det nybabylonske imperium, grunnlagt 625 f.Kr. I denne perioden erobret babylonerkongen Nebukadnesar Jerusalem og førte Judas konge og den herskende elite i fangenskap til Babylonia (586 f.Kr.). Det nybabylonske rike endte sine dager med perserkongen Kyros' erobring av Babylon i 539 f. Kr. Det var senere ikke noen suveren stat i området før det moderne Irak oppstod på 1900-tallet. – Se Mesopotamia.