mytisk tårn omtalt i Bibelen (1 Mos 11,1–9). Etter syndfloden kom menneskeslekten til Sinear-sletten, der de bygde en by med et tårn som skulle nå like inn i himmelen. Gud steg ned på jorden for å se hva det var menneskene holdt på med. Han forvirret deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorden. Byen og tårnet kalles derfor, med et ordspill på det hebraiske balal, «å blande», «forvirre», «Babel», dvs. Babylon. Det har vært hevdet at beretningens bakgrunn er Marduk-tempelet i Babylon, kjent for sitt enorme trappetårn (ziggurat), men det kan også tenkes at vi har å gjøre med mye eldre, mytiske forestillinger.
Knapt noen bibelsk beretning med tilknytning til det gamle Mesopotamia har hatt en tilsvarende innflytelse på den vestlige verden som legenden om Babelstårnet. Tidlig ble Babels tårn et symbol på menneskelig nysgjerrighet og forskertrang, men også på det menneskelige overmot som fører til kaos og forvirring (babelsk forvirring).
Ikke minst for språkvitenskap spilte legenden en vesentlig rolle. Helt frem til 1800-tallets begynnelse utgjorde de bibelske beretninger grunnlaget for det vitenskapelige synet på hvorledes språkene hadde utviklet seg.
Kunst
Det finnes tallrike fremstillinger av Babels tårn i litteratur og billedkunst. Det etter hvert standardiserte bilde av Babelstårnet som utviklet seg i Vesten bygde dels på antikke fremstillinger (Herodot), men viser også påfallende likheter med abbasidenes minareter fra 700- og 800-tallet (Samarra-moskeen). Særlig berømt er Pieter Brueghel d.e.s maleri fra 1560-årene.