BIBSYS-konsortiet

• Søketjenesten Oria gir tilgang til fag- og forskningsbibliotekene sine samlinger av bøker, tidsskrifter, artikler, musikk, filmer og andre typer dokumenter. I tillegg gir Oria tilgang til en del artikler som er publisert open access.
• Biblioteksystemet Alma er et arbeidsverktøy for bibliotekansatte og gir et enhetlig brukergrensesnitt for alle typer av dokumenter.
• Brage er et åpent arkiv som deltakerinstitusjoner kan bruke for lagring og formidling av egne forsknings- og studentarbeid.
• Bildedatabase for arkivering av digitale bildesamlinger.
• Mooc.no gir oversikt over nettkurs ved norske universiteter og høyskoler.
• Digitale læringsressurser, for gjenbruk av digitale læringsressurser.

BIBSYS inngikk fra 1. januar 2018 i det nye tjenesteorganet UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (omdannet til Sikt i 2022). Virksomheten til BIBSYS er organisert i konsortier, og det største er Biblioteksystemkonsortiet, som har 109 fagbibliotek som medlemmer.

Initiativet til BIBSYS ble tatt i 1970, da Regnesenteret NTH ble spurt om det var mulig å lage en felles IT-basert katalog for bibliotekene ved det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges tekniske høgskole. Dette var en radikal idé, siden alle bibliotek på denne tiden hadde mer eller mindre egne systemer for å ha oversikt over sine samlinger. Kortkatalogene ble nærmest sett på som en del av bibliotekenes sjel.

«Bibliotekautomatiseringsprosjektet ved Universitetet i Trondheim» ble formelt startet opp 11. februar 1972. Den ledende drivkraften i arbeidet var Ingeborg Sølvberg, som var prosjektleder for BIBSYS mellom 1972 og 1986.

En sentral idé bak BIBSYS var at det skulle være et integrert system. Det betyr at alle delfunksjoner ble samlet i ett system med én felles database. Et annet hovedprinsipp var gjenbruk av data. Det vil si at når en registrering ble gjort ved ett bibliotek, ble den automatisk brukt av alle bibliotekene. Hovedutfordringen for prosjektet var derfor ikke av datateknisk art, men å få utviklet et felles katalogiseringsregelverk for de norske fagbibliotekene.

Det første dokumentet ble registrert 10. mars 1976. I 1978 kom Universitet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges Handelshøyskole med i prøvedriften. Navnet BIB-SYS ble tatt i bruk i 1979, og i 1980 ble dette endret til BIBSYS uten bindestrek. Etter lang tids prøvedrift ble katalogmodulen offisielt tatt i bruk ved Hovedbiblioteket ved Norges tekniske høgskole 1. januar 1980. I 1983 ble det tatt i bruk et online-system for emnesøking, og fra vårsemesteret 1984 ble utlånet overført til BIBSYS.

I starten ble søk gjort av bibliotekpersonalet ved skranken. Etter hvert ble det installert terminaler rundt om i bibliotekene, slik at lånerne selv kunne søke seg frem til bøkene de ønsket. På 1990-tallet fikk alle ansatte ved Universitetet i Trondheim tilgang til BIBSYS fra sine egne kontormaskiner. Dette gjorde BIBSYS til en av de store pådriverne for å ta i bruk nett-tjenester ved universitetet. Den internett-baserte søketjenesten BIBSYS Ask ble tatt i bruk i desember 2004.

I 2005 hadde BIBSYS-katalogen mer enn 11 millioner registrerte dokumenter og en årlig tilvekst på om lag 300 000 poster i året. 112 fagbibliotek over hele landet var tilknyttet basen, og over 2000 bibliotekansatte hadde BIBSYS som sitt daglige arbeidsredskap.

I 2015 ble BIBSYS-katalogen gradvis faset ut til fordel for det nye biblioteksystemet Ex Libris Alma. Søketjenesten BIBSYS Ask ble erstattet av dagens oria.no.

• bibliotek
• Nasjonalbiblioteket
• Ingeborg Sølvberg

• Sikt: BIBSYS-konsortiet
• Søketjenesten Oria

• Nordal, Ola: Verktøy og vitenskap: Datahistorien ved NTNU, Tapir, 2010.
• Sølvberg, Ingeborg T.: «Re-engineering Norwegian Research Libraries, 1970–1980». I John Impagliazzo, Per Lundin og Benkt Wangler (red.): History of Nordic Computing 3: Third IFIP WG 9.7 Conference, HiNC 3, Stockholm, Sweden, October 18-20, 2010, Revised Selected Papers, Springer, 2011, s. 43–55.