Bærum

Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. begrenset

Bærum. Rådhuset i Sandvika.

KF-arkiv. fri

Bærum, kommune lengst nordvest i Akershus fylke.

Bærum ligger ved indre Oslofjord, vest for Oslo. Kommunen omfatter lavlandet langs fjorden fra Lysakerelva til Slependen med øyene utenfor, og de høyereliggende åspartier innenfor mot grensen til Buskerud. Høydeområdene tilhører Vestmarka, Bærumsmarka og Krokskogen.

Natur

Lavlandet langs fjorden består av vekslende lag av kambrosilurisk skifer og kalkstein; der er fruktbart jordsmonn der det vokser edelløvskog og kalkkjære planter. De høyereliggende områdene i Bærumsmarka har karrig jordsmonn med barskog.

Over skiferlagene ligger i nordvest sandstein (Ringerikssandstein), og over disse igjen mektige lag av permiske eruptiver, mest basalt og rombeporfyr. Disse lavaene er harde og utgjør berggrunnen i de høyereliggende skogområdene i nord. Flere steder danner de bratte skrenter mot de bløtere sedimentære bergartene i sør (bl.a. KolsåsEineåsen, Ramsåsen). Lavaområdene når opp i over 500 moh helt i nord der Vidvangshøgda, 542 moh, er Bærums høyeste topp.

Bærumskalderaen er 10 til 12 km i diameter og nær sammenfallende med  Bærumsmarka.

Bærum har innlandsklima, men Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden. Høyeste og laveste registrerte temperaturer er henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og -29,7 grader 9. februar 1966 - begge på Fornebu. Høyeste gjennomsnittlige temperatur for mars måned ble målt på Dønski i 2012 med 5,6 grader. I 2012 ble også høyeste marstemperatur målt til 22,4 grader den 27. mars. Dessuten ble også i 2012 målt høyeste maitemperatur med 30,8 grader som også er rekord for hele Akershus fylke.

Høyeste døgnnedbør i mai måned på 41,6 mm ble målt 22.-23. mai 2013.

Bosetning

Bærum er en forstadskommune til Oslo, med bebyggelse som går i ett med hovedstadens. Nesten alle bor i tettsteder. Bebyggelsen strekker seg som et bredt bånd mot sørvest omkring Drammenbanen og de to forstadsbanene til Kolsås og Østerås, mellom fjorden og Rv. 168 Griniveien. Bybåndet smalner noe inn mellom Kolsås og Sandvika.

Vest for Kolsås deler bybåndet seg med ett nordøstover mot boligområdet BrynRykkinn, og ett sørvestover langs E 18 og Drammenbanen til Asker. Mer enn 90 % av Bærums befolkning bor i dette bybåndet. Bebyggelsen består for det meste av småhus, med områder med blokkbebyggelse innimellom. Bærum er nr. 5 av landets kommuner etter folkemengden og har 21 % av folkemengden i Akershus fylke. I 2001 hadde om lag 41 % av arbeidstagerne arbeid i Oslo.

Befolkningsveksten var svært stor i de første tiårene etter krigen, men ble svekket i slutten av 1970-årene. Veksten viste fra slutten av 1980-årene en ny økning og lå 1993–2002 på gjennomsnittlig 1,0 % årlig. Folketallet ble fordoblet 1960-2010.

Kommunen sto fra 1990-årene overfor en knapphet på utbyggingsarealer utenom marka eller på dyrket jord. Som følge av begrenset arealtilgang var det betydelig utbygging av boliger i Lommedalen, nordvest for Kolsås, bl.a. Bærums Verk, og fra 1998 ble Fornebu utbygget.

Næringsliv

Totalt jordbruksareal er 17 km2. Hagebruket står sterkt i kommunen og særlig gjelder dette fruktdyrking og dyrking av blomster i veksthus. Husdyrholdet er av relativt liten betydning for jordbruket. I 2011 drev 23 av gårdene med husdyrproduksjon. Det er flere store gårdsbruk, bl.a. Øverland og Bærums Verks jord- og skogeiendommer som tilhører Løvenskiold-Vækerø.

Industrien i Bærum har de siste tiårene gått tilbake og står nå for ca. 6 % av arbeidsplassene (11 % inkl. bygg- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning). Det har samtidig vært sterk ekspansjon innen tjenesteytende næringer, især konsulent- og rådgivingstjenester bl.a. innen olje-, elektronikk- og byggevirksomhet, særlig langs E 18 mellom Lysaker og grensen mot Asker. Store bedrifter her er bl.a. Kværner Engineering, Det Norske Veritas og Tandberg Data.

Sandvika er administrasjonssenter i kommunen og et viktig trafikknutepunkt ved Sandvikselvas utløp i Oslofjorden, og det er et viktig lokalt- og regionalt handels- og servicesenter. Forretnings- og servicesentra ellers på Høvik, Lysaker, Stabekk, Bekkestua, Haslum, Hosle, Rykkinn og Østerås. Bærum har ingen større havn, men flere rederier har hovedkontor i kommunen bl.a. Wilh. Wilhelmsen ASA.

Samferdsel

Bærum har et godt utbygd vei- og kollektivnett, med både buss, sporvogn, båt og jernbane. 

Tre riksveier går over Lysakerelva til Oslo, E 18 (Drammensveien) i sør, som er landets mest trafikkerte vei, Rv. 160 (Bærumsveien) sentralt gjennom bybåndet, og Rv. 168 (Griniveien) i nord. I tillegg kommer Granfosslinjen, del av Ring 3 rundt Oslo, som forbinder E 18 med Rv. 160 og Rv. 168. Fra Sandvika går E 16 (Ringeriksveien) langs Sandvikselva/Isielva til Sollihøgda og Hønefoss. Ellers utgjør fylkesveier de viktigste tverrgående forbindelser.

Veiutbyggingen kom i 2008 med i Oslopakke 3, og samme år ble Bærumsringen etablert med veibom mellom Bærum og Oslo.

Jernbanen (Drammenbanen) går parallelt med Drammensveiens trasé i sør. I samme trase går også Askerbanen og Gardermobanen.

Banenettet er betydelig oppgradert i forbindelse med Oslopakkene. Bærumstunnelen ble ferdig august 2011. Det planlegges en direkte jernbaneforbindelse mellom Oslo og Hønefoss som et ledd i forkortelsen av Bergensbanen; denne vil gå gjennom Bærum.

Bærum fikk tidlig forstadsbaneforbindelser med Oslo. Dagens linjer går fra Kolsås og Østerås over Majorstua (Kolsåsbanen T-bane) og fra Jar over Skøyen (Lilleakerbanen sporvogn). Begge disse banene er under utbygging til Metro-standard.

Bærumsruten. er en båtrute som trafikkerer Oslofjorden i Bærum.

Videre finnes Oslo sjøflyplass Fornebu.

Offentlige institusjoner

Viktige statlige kontorer som dekker Asker og Bærum ligger i Sandvika, f.eks. Asker og Bærum politikammer, Asker og Bærum tingrett, arbeidsformidling m. m. Bærum kommune er største arbeidsplass med 7000 ansatte. Bærum sykehus og spesialsykehuset Martina Hansens Hospital (ortopedisk kirurgi) og Statens senter for epilepsi ligger i Bærum. Norges Toppidrettsgymnas.  I østre Bærum Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, under den annen verdenskrig kjent som Grini fangeleir.

Bærum svarer til sognene Bryn, Grinilund, Haslum, Helgerud, Høvik, Jar, Lommedalen, Lysaker/Snarøya, Tanum og Østerås i Bærum prosti i Oslo bispedømme.

Bærum lensmannsdistrikt omfatter Asker og Bærum politidistrikt i Sandvika og hører under Asker og Bærum tingrett.

Historikk og kultur

Bærum har to middelalderkirker; Haslum kirke og Tanum kirke, som begge er steinkirker fra 1100-tallet. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden er kommunens tusenårsted. Norsk Films atelier på Jar. Bærums Verk er tidligere jernverk med særpreget bygningsmiljø fra 1700–1800-tallet i Lommedalen. På Lysaker ligger Fridtjof Nansens hjem Polhøgda. Jernbanemuseet Lommedalsbanen og Evje Skolemuseum på Gjettum. Katolsk kirke på Stabekk. Årlig Storbandfestival i Sandvika.

Bærum rådhus, arkitekt Magnus Poulsson. Første fløy av Herredshuset, senere Rådhuset, sto ferdig i 1926. I 1958 kom påbygget som nå omkranser borggården. Interiøret i rådhuset ble renovert og oppgradert 2008.

Kommunevåpenet som ble godkjent 1976, har et sølv tårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn som det er flere av i kommunen. Bærum har mye kalkfjell, og kalk ble tidligere brukt som byggemateriale.

Verneområder

Bærum har en rekke verneområder bl. a. Dalbo naturreservatKalvøyanaturreservat, Kjaglidalen naturreservat, Kolsåstoppen naturreservat og Triungsvann naturreservat. Kolsås/Dælivann landskapsvernområdeDjupdalen landskapsvernområde.

Idrettsanlegg

Viktige idrettsanlegg er Skuibakken, Bærum Idrettspark på Rud, Nadderud stadion med svømme- og idrettshall, Riksanlegget for Basket Rykkinnhallen, Bærum Roklubbs anlegg i Sandviksbukta, Løvenskioldbanen skytebane, flere slalåmbakker m.m. Øvrevoll Galoppbane er landets eneste galoppbane.

Friluftsliv

Bærumsmarka er en del av Vestmarka og har en rekke serveringssteder bl. a. Brunkollen.

Sandvikselva er den viktigste lakse- og ørretelva i Oslo og Akershus. Laks og sjøørret kan vandre opp i Lomma og Isielva over en strekning på 9 km. Hamang klekkeri ble etablert i 1857 og er Norges eldste klekkeri.

I oktober 1987 var det hundreårsflom i Sandviksvassdraget, som var forårsaket av både kraftig regn og stormflo. Sandvikselva gikk over Tangen bro, og Kadettangen ble oversvømt.

Etymologi

Navnet Bærum kommer av norrønt Bergeimr eller Bergeimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim', trolig bygdenavn.

Anbefalt lenke

Videre lesning

  • Bakken, Tor Chr., red.: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, 2008, isbn 978-82-573-1534-4, Finn boken
  • Borgen, Per Otto: Asker og Bærum leksikon, [2006], isbn 978-8-291-64910-8, Finn boken
  • Bærum: en bygds historie, utg. av Bærums herredsstyre, 1920-24, 2 b.
  • Christensen, Trygve: Bærumsmarka, 1988, isbn 82-05-17714-7, Finn boken
  • Hanssen, Kåre V. & Ingerid Christensen: Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum, 1982 (Tillegg og register, 1984)
  • Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum, 1988-96, 4 b., isbn 82-991713-6-9, Finn boken
  • Rasch-Engh, Rolf: Lysaker - gammelt boområde og næringssentrum, 2000, isbn 82-995729-0-8, Finn boken
  • Tønnesson, Kåre, red.: Askers og Bærums historie, 1982-84, 3 b., isbn 82-00-06346-1, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 31.03.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Bærum

Svein Askheim

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.