Bærum tilhører Oslofeltet.
Lavlandet langs Oslofjorden består av vekslende lag av kambrosilurisk skifer og kalkstein som senere er foldet med en tydelig sørvest-nordøst strøkretning. Dette setter sitt tydelige preg på dagens topografi med en rekke åser, daler, sund m.m. som følger denne retningen. En del bruddlinjer på tvers av strøkretningen, især i Vestre Bærum f.eks. Sandvikselva.
Over skiferlagene ligger i nordvest sandstein (Ringerikssandstein), og over disse igjen mektige lag av permiske eruptiver, mest basalt og rombeporfyr. Disse lavaene er harde og utgjør berggrunnen i de høyereliggende skogområdene i nord. Flere steder danner de bratte skrenter mot de bløtere sedimentære bergartene i sør (bl.a. Kolsås, Eineåsen, Ramsåsen). Lavaområdene når opp i over 500 moh helt i nord der Vidvangshøgda, 542 moh, er Bærums høyeste topp.
Jordsmonnet i de lavereliggende partier er meget fruktbart og består av marin leire og sand (opptil ca. 200 moh) med et vesentlig innslag av forvitringsjord, særlig i høydedragene. Bærum har avrenning til Sandvikselva, de østlige områdene til Lysakerelva, og et mindre område i sørvest mot Askerelva.
Se også: Akershus – geologi og landformer
Bærumskalderaen
Kolsås
Panoramautsikt over Oslo-området og sørover til Drøbak.
Oppstigningen til Kolsåstoppen foregår gjennom en vesentlig del av vårt lands geologiske historie fra kambrosilur nede ved veien, gjennom karbon- og perm-sedimenter og vulkanske bergarter oppover til toppen.
Sandviksvassdraget
Det største og viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Oslo og Akershus som renner ut i Oslofjorden. Sandviksvassdraget dekker omtrent kommunens areal... les mer
Bærumsbassenget
Del av Oslofjorden som ligger innenfor flere øyer bl.a. Nesøya og Oustøya.
Lysakerelva
Lysakerelva renner i en permisk forkastningssone på tvers av strøkretningen i kambrosiluriske skifre. Elva munner ut i Lysakerfjorden, som er en arm av Oslofjorden mellom Snarøya og Bygdøy....Les merØyene
Mange av øyene i Bærum er friområder, slik som Kalvøya og Borøya.