Hulemaleri
Hulemaleri i Ubirr, Kakadu nasjonalpark, Australia.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Australias forhistorie regnes typisk fra den første menneskelige bosetningen for rundt 45 000–65 000 år siden og helt fram til 1600-tallet, da kontinentet ble kjent også for europeere. Den eldste daterte bosetningen er fra Madjedbebe, en steinformasjon i det nordlige Australia og kan være så gammel som 65 000 år. Dateringen av Australias tidlige bosetning er spesielt viktig for å forstå menneskets evolusjonshistorie utenfor Afrika. Australias forhistorie er også viktig fordi nyere forskning potensielt utfordrer etablerte teorier om teknologiinnovasjon og utviklingen av jordbruk.

Begrepet forhistorie har vært gjenstand for mye faglig debatt de siste tiårene. Flere har tatt til orde for å forkaste det fordi begrepet hviler på et utdatert faglig premiss som knytter historiefaget utelukkende til skriftlige kilder. Dette gjør det også til et upresist begrep etter som skrivekunsten mange steder har vært ulikt disponert også innenfor det samme geografiske området, helt opp til våre dager. Begrepet forhistorie bærer også assosiasjoner til en lineær tidsforståelse der det forhistoriske er en forløper for (og mindre viktig enn) moderniteten. I Australia er det derfor vanlig å snakke om førkolonial eller dyp historie i stedet for forhistorie.

Australias betydning i den menneskelige evolusjonshistorien og de pågående debattene som følger av nye vitenskapelige innsikter, inkludert diskusjonen rundt begrepet forhistorie, gjør spørsmålet om Australias fortid politisk betent.

Australske aboriginers kultur

Australske aboriginer har lenge blitt brukt som arketypiske eksempler på jegere og sankere, og det var lenge antatt at jordbruk var ikke-eksisterende på kontinentet før europeisk kolonisering. Dette bildet har blitt kraftig nyanser de siste tiårene.

Jordbruk

Kvernstein
Det ble lenge antatt at de innfødte australierne ikke kjente til jordbruk, men dette bildet er blitt kraftig nyanser de siste tiårene. Aboriginsk kvernstein, brukt til å male korn til mel.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Det er blant annet klart at flere grupper har manipulert omgivelsene sine gjennom kontrollerte skogbranner, en praksis som oppstod for mer enn 20 000 år siden. Genetiske analyser tyder også på at målrettet utvelgelse av og krysskulturell handel med frø førte til domestisering av visse planter lenge før jordbruket oppstod andre steder. Det finnes også beviser for bofaste grupper som praktiserte matlagring og grupper som praktiserte noe som likner på akvakultur. Det er også funnet flere kvernsteiner til å male korn datert til å være 30 000 år gamle. Disse funnen har ført til en pågående debatt om jordbrukets plass i australsk dyphistorie.

Kultur

Til tross for stor kulturell variasjon på tvers av kontinentet, var det visse trekk som gikk igjen. Blant disse er sagasang, rituell dans og drømming som et middel for historieformidling og lagring av kulturell kunnskap. For de fleste aboriginer er drømming (også kalt drømmetid) et ord som omfatter både tid og sted og som refererer til en periode for verdens skapelse. Begrepet favner en mytologisk urtid da mytologiske forgjengere skapte verden. Samtidig omfatter det også nåtiden, siden det har dagligdags relevans for enkeltindivider og fremtiden ettersom forgjengerne har evig liv.

Australia er også rikt på bergkunst. Det eldste funnet er gjort i Arnhem Land i Nordterritoriet og er datert til å være 28 000 år gammelt. Aboriginer-bergkunst favnet et bredt spekter av metoder og motiver på tvers av regioner.

Handel

Det førkoloniale Australia rommet et lappeteppe av handelsnettverk. Internt på kontinentet kunne disse strekke seg over flere hundre kilometer, både langs kysten og innover i landet. I det nordlige Australia er det bevis for et omfattende handelsnettverk mellom fastlandet og Torresstredet, et nettverk som inkluderte melanesiske befolkninger av austronesisk og papuansk opphav. Dette kommer til uttrykk gjennom blant annet hundens ankomst for rundt 4 000 år siden, og melanesisk båtteknologi for mer enn 3 000 år siden. Grupper som yolngu har også drevet gjentakende handel og rituell samhandling med reisende fra Makasar i Indonesia i mer enn 500 år.

Metodiske tilnærminger til datering

Spørsmålet om opprinnelig bosetning har preget Australias arkeologi siden fagets opprinnelse, og har alltid vært et kontroversielt tema. I tillegg til å utfordre den tidligere etablerte idéen om at Australia var det siste kontinentet til å bli befolket av mennesker, har arkeologiske funn utfordret idéen om at australske aboriginer var spesielt primitive. Arkeologers interesse for datering oppleves også som problematisk for en del aboriginer, som, ifølge sin egen drømmetid «alltid har vært her».

Nyere forskning tyder på at de første bølgene av bosettere ankom Sahul fra området rundt Sundaøyene gjennom en rekke intensjonelle oppdagelsesreiser. Sahul er kontinentet som forbinder Australia, Tasmania og Ny-Guinea, og lå over havoverflaten frem til for omtrent 6 000–8 000 år siden. De siste tusenårenes stigende havnivå betyr at mye av Australias arkeologiske historie ligger gjemt utenfor rekkevidde for arkeologer. Likevel kan vi være ganske sikre på at de tidlige migrantene var relativt få, men at de spredte seg raskt over store deler av kontinentet. Flere steder langs dagens vest- og sydkyst er datert til å være over 40 000 år gamle.

Den dype historien i Australia har gjort spørsmål om kulturell endring spesielt betent. Til tross for at moderne arkeologi har plassert Australias aboriginer i bresjen for teknologisk innovasjon, har den opprinnelige befolkningen typisk blitt portrettert som uforanderlige steinaldermennesker med en statisk kultur. Slike portretteringer har hatt konsekvenser for hvordan man har tolket funnplasser. For eksempel har man tidligere tolket en spesifikk funnplass på den australske vestkysten som et tegn på én kulturs opprinnelse og tilpassing over 10 000 år. Nyere forskning har nyansert dette bildet ved å vise at stedet har blitt bebodd av minst tre ulike grupper til ulike tider over de siste 12 000 årene.

Siden 1980-tallet har australsk arkeologi utviklet mange innovative metoder som følge av et tett samarbeid mellom akademia og aboriginergrupper. Ved å ta historiene som formidles gjennom sagasang, rituell dans og visuell kunst på alvor har arkeologer fått nye innfallsvinkler å utforske. Mange av historiene har latt seg bekrefte med vitenskapelige metoder. Eksempler inkluderer menneskelig forflytning, stigende havnivå og menneskeskapt økologisk forandring. Dette har også bekreftet at australske aboriginer besitter en form for kulturelt minne som kan strekke seg opp mot 12 000 år.

Nåtidig politisk betydning av Australias forhistorie

Nye vitenskapelig funn blir aktivt brukt i debatter om kolonitiden og spørsmål om aboriginers fremtidige selvbestemmelse. Aboriginers antatte primitivitet har tidligere blitt brukt for å legitimere statlige overgrep og systematisk undertrykking. I kontrast til dette brukes nyere funn knyttet til aboriginers økologiske tilpasning som en veiviser i møte med nåtidige økologiske og klimatiske kriser. Disse debattene har fått nytt liv i kjølvannet av de enorme og ødeleggende skogbrannene som har herjet store deler av Australia de siste årene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg