Australia – klima

På grunn av isolert beliggenhet, enkel kystform og topografi er Australia nærmest et idealkontinent for demonstrasjon av de geografiske forholdenes betydning for klimaet. Temperaturen er bestemt av strålingsbalansen på stedet, underlagets natur og temperaturen i de nære havområder. Sjøtemperaturen her avviker lite fra middelet for vedkommende breddegrad. Klimaet påvirkes lite av varme eller kalde havstrømmer, heller ikke av oppstrømmende kaldt dypvann (upwelling), noe som er typisk for vestkystene av Amerika og Afrika. Et spesielt typisk trekk er utbredt, ofte langvarig sesongmessig tørke og stor, mer tilfeldig variasjon i nedbøren.

Den sørlige vendesirkel går midt over kontinentet, klimaet blir varmt og man finner typisk vinter bare lengst i sør og på Tasmania. Forskjellen på middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned er over 15 °C i den sentrale del, ca. 10 °C ved kysten, men under 5 °C i tropeklimaet lengst i nord. Skydekke og nedbør er fullstendig dominert av det subtropiske høytrykksbeltet som pendler nord–sør, dels med årstiden, dels mer uregelmessig. Middelkart over lufttrykket viser en markert høytrykksrygg, men den skyldes en serie individuelle høytrykk som passerer fra vest mot øst med en fart av 500–750 km per døgn. De nedgående luftstrømmene i høytrykkene motvirker utvikling av nedbørskyer. I Nord-Australia er det normalt vintertørke, fordi høytrykksbanene går lengst nord på denne årstid. Sommertørke er vanlig i Sør-Australia. Store avvik fra det normale mønsteret synes å være knyttet til storstilte omlegginger av lufttrykket over den sørlige del av Stillehavet. De årlige temperaturvariasjonene over land gir en monsuneffekt som får særlig betydning for nordkysten og en tilstøtende del av østkysten. Om sommeren går nordøstpassaten fra nordhalvkulen over ekvator, avbøyes av jordrotasjonen og kommer inn over Nord-Australia som en regnførende nordvestmonsun. Der den avbøyde passaten møter sørøstpassaten i vestlige Stillehavet, dannes det sommer og tidlig høst (des.–mars) tropiske lavtrykk som går mot vest og kan berøre nordkysten. Sørøstpassaten setter sitt preg på store deler av østkysten, mens vestavindsbeltet berører de sørlige kystnære områder om vinteren. Fjellkjeden Great Dividing Range forsterker nedbøren fra øst, men kaster regnskygge over store deler av landet vestenfor.

I store trekk kan man skille mellom 4 klimasoner: Tropisk savanne-klima med årstemperatur over ca. 25 °C og nedbør over ca. 1000 mm dekker et mindre område i nord, vesentlig Arnhem Land og Cape York Peninsula. Nedbøren avtar mot sør, det blir overgang til steppeklima, der tørketiden om vinteren er lengre og sommernedbøren mindre intens. Steppene dekker et litt uregelmessig løkkeformet belte fra kysten i nordvest, mot fjellskråningene i øst, videre mot sør og så langs kysten ut mot havet i vest. Steppene får stort sett 250–750 mm årsnedbør, mest i nord.

Langs østkysten sør for 20° s.br. er det en stripe med temperert regnklima uten markert tørketid. Her finnes Australias regnrikeste områder, med årsmidler over 4000 mm, maksimalt i et enkelt år 7800 mm og på en enkelt dag 900 mm. Jevnt over faller det 1000–1500 mm. Nedbøren avtar raskt mot vest, langsommere langs kysten mot sør. I fjellområdet Snowy Mountains i sør faller det snø nok til at det normalt kan drives vintersport. Tradisjonen går tilbake til 1860-årene, da skiløping ble introdusert av skandinaviske gruvearbeidere. I lavlandet varierer middeltemperaturene fra 10–15 °C om vinteren, til 20–25 °C om sommeren. Både den østligste og den vestligste del av sørkysten har temperert klima med vinterregn som skyldes vestavindbeltets vandrende nedbørområder (middelhavsklima). Sommeren er tørketid, men med noen lokale byger over land. Årsnedbør er 500–1000 mm, opptil 1500 mm ved sørvestspissen. Ved Great Australian Bight kommer sonen med steppeklima helt ut til kysten. Tasmania får nedbør til alle årstider og med en geografisk fordeling som ligner den man har i Sør-Norge: 500–1000 mm i øst, opptil ca. 3000 mm over fjellskråningen i vest. I fjellet faller det betydelige snømengder. Januartemperaturen langs sørkysten er ca. 20 °C, julimidlene ca. 10 °C. Begge deler er litt lavere på Tasmania.

Ørkenklimaet dekker et ellipseformet sentralt område, omtrent tredjeparten av Australias areal. Årsnedbøren er ca. 125–400 mm, men sterkt variabel fordi avstanden til havet er kort og ingen fjell skjermer. I det aller tørreste området er det målt 250 mm nedbør på 24 timer. Sanddynene, både i ørkenen og tilgrensende stepper, ligger slik som for mer enn 15 000 år siden. Nedbøren har vært tilstrekkelig til å holde ved like en vegetasjon som hindrer sandflukt. Middeltemperaturen for januar er ca. 25 °C i sør, opptil ca. 35 °C i nordvest. Julimidlene er 10–20 °C. En sjelden gang kan det bli frost lengst i sør. Den variable nedbøren, med tidvis frodig vegetasjon som visner i tørketiden, legger grunnlag for mange villmarksbranner (bush fires). De sørøstlige deler er mest utsatt, Tasmania går heller ikke fri. Brannene opptrer oftest når høytrykksbanene ligger langt sør. Mellom de enkelte høytrykk er det ofte skarpe kaldfronter. Foran en front som nærmer seg blir det sterk, varm, tørr og støvfylt vind fra ørkenen i nord. Stiv kuling med 40–45 °C og 10–20 % relativ fuktighet er typisk. Brannårsaken kan være lyn eller selvantennelse, men er oftest menneskelig aktivitet. Når kaldfronten passerer blir det brå vindomslag til sørvest med temperaturfall opptil 25–30 °C. Det blir sjelden nedbør av noen betydning, men vindomslaget har resultert i mange ofre blant mennesker på flukt.

Klima

	Temperatur						Nedbør
	VARMESTE MÅNED			KALDESTE MÅNED			ÅRLIG	VÅTESTE MÅNED		TØRRESTE MÅNED
		Maks.	Min.		Maks.	Min.
		°C	°C		°C	°C	mm		mm		mm
Darwin	nov.	34	26	juli	31	19	1490	jan.	386	juli	3
Melbourne	jan.	26	14	juli	13	6	653	okt.	66	feb.	46
Alice Springs	jan.	36	21	juli	19	4	251	jan.	43	aug.	8
Brisbane	jan.	29	21	juli	20	9	1135	jan.	163	sept.	48
Nullagine	jan.	39	24	juli	23	7	335	jan.	76	sept.	3