Austrått (herregård i Ørland)

Det er sannsynlig at Austrått forble krongods frem til ca. 1130, da Kåre Kongsbror (død ca. 1150), var herre på gården. Kåre var halvbror av kong Olav Magnusson (1099–1115). Deres mor, Sigrid Saksesdatter, var kong Magnus Berrføtts frille, mens hennes søster var mor til kong Sigurd Slembe (ca. 1100–1139).

Kåre Saksesson fikk muligens Austrått som gave, men det kan også dreie seg om en forlening. Gården gikk i arv til hans sønn, Sigurd Kåresson (ca. 1136–ca. 1190). Hans sønn Jon Sigurdsson (ca. 1162–1214) etterfulgte faren, og satt med gården til sin død. Det er en av eierne av Kåre Kongsbrors slekt som har oppført kapellet på Austrått.

To kvinner krevde arv etter herr Jon, hans datter Baugeid Jonsdatter (død etter 1235), gift med lendmannen Åsulv Eriksson (død etter 1240); og hennes sannsynlige stemor, Sigrid Bårdsdatter (død etter 1235), halvsøster av hertug Skule. Åsulv Eriksson ble til slutt eier av Austrått. Etter at han drepte hertug Skule, forsvinner Åsulv fra kildene.

Austrått nevnes igjen i 1309, da gården tilhørte ridder Serk (død etter 1311). I 1331 nevnes hans mulige sønn, Erlend Serksson (død etter 1331). Det har vært hevdet at det i 1373 satt en herr Serk på Austrått. Hvis han har eksistert, er han muligens barnebarn av han som nevnes i årene 1309–1311.

I siste halvdel av 1300-tallet kan herr Otte Rømer (død 1411) ha eid Austråttgodset. Han var gift med Gjertrud Erlingsdatter (død etter 1411), muligens arving til Austrått. Datteren, fru Elsebe Ottesdatter (død ca. 1448), gift med riksråd Jep (Jacob) Fastulvsson (død ca. 1425), overtok Austrått. Etter herr Jeps død styrte enken, Elsebe Ottesdatter, Austråttgodset til sønnen riksråd Narve Jepsson (død ca. 1445) overtok. Etter hans død satte broren, riksråd Mads Jepsson (død etter 1455), seg i besittelse av eiendommen.

Narve Jepsons enke, fru Philippa Krummedike (død 1453), gikk til sak og ble eier. Hun giftet seg andre gang med riksråd Henrik Jensson («Gyldenløve»; død ca. 1477). Neste eier ble fru Philippas datter, Gjertrud Narvesdatter (død 1502), gift med svensk riksråd Magnus Green (død etter 1475). Hun solgte til sin stefar, Henrik Jensson. Han ble andre gang gift med Eline Kane (død etter 1478), som arvet Austrått etter mannen.

Etterkommerne av fru Elsebe Ottesdatter hadde odelsrett til godset, og i 1478 tok Gjertrud Madsdatter (død 1482), datter av Mads Jepsson, godset på odel. Hun var gift med svensk riksråd Nils Posse (død 1493). Fru Gjertrud overlot Austrått til broren, riksråd Otte Madsson (død før 1512). Før 1505 overdro han Austrått til svigersønnen, rikshovmester Niels Henrikssøn (død 1523), som var sønn av den tidligere eier av Austrått, herr Henrik Jensson. Niels Henrikssøn var gift med fru Ingerd Ottesdatter (ca. 1475–1555; Ibsens «Fru Inger til Østråt»).

Austråttgodset fikk en betydelig tilvekst i 1506 da rikshovmesteren skaffet seg kirkens gods i Stjørna, øst for Austrått. Han ble etterfulgt av sin enke fru Ingerd Ottesdatter. Hun hadde stor godshunger og ble en tilhenger av reformasjonen. Blant annet la hun beslag på Giske gård og gods, Losnagodset, samt at hun ble forlenet med Reins kloster.

Austrått ble i 1552 overdratt til fru Ingerds datter, Lucie Nielsdatter (død 1555) og hennes mann, Jens Tillufssøn (Bjelke; død 1559). Deretter arvet sønnen, Åge Jenssøn Bjelke (1552–1603) godset som han fortsatte å arrondere. Etter hans død styrte enken, Margrethe Thott (død ca. 1640), godset inntil 1609 da sønnen, kansler Jens Bjelke (1580–1659) overtok. Han eide 15 andre setegårder og var Norges største godseier. Han ble etterfulgt av sønnen, kansler Ove Bjelke (1611–1674).

Ingen av herr Oves tre døtre overtok Austrått, men brorsønnen, oberst Christoffer Bjelke (1654–1704). Han solgte i 1686 gården og godset til fetteren, oberst Christian Frederik von Marschalck (1668–1738). Han gikk konkurs i 1699, og var den siste adelige eieren av Austrått.

Austråttgodset ble overtatt av kreditorene, men ble i 1722 solgt til justitsråd Abraham Drejer (1671–1736). Deretter ble godset solgt til sorenskriver Søren Dass (1684-1757), som ikke var rangsperson, og Austrått mistet følgelig setegårdsrettighetene. Etter Dass’ død ble enken Mette Christine Høyer (død 1772) sittende med godset til 1760 da hun solgte til kommerseråd Hans Holtermann (1709–1781), som i 1767 fikk tilbake setegårdsprivilegiene. Han overdro i 1773 Austrått til sønnen, kanselliråd Eiler Hagerup Holtermann (1748–1800), samtidig som Austråtts jordegods i Stjørna ble solgt. Etter kansellirådens død, var enken, Christine Ludovica Høyer (1751–1830), eier frem til 1808, da sønnen, kanselliassessor Ove Bjelke Holtermann (1782–1857), overtok. Adelsloven (1821) bestemte at setegårdsprivilegiene bortfalt når daværende eier døde.

Ove B. Holtermann ble etterfulgt av sin sønn, sogneprest til Etne, Peter Eiler Hagerup Holtermann (1811–1872). Han bodde i Etne og solgte i 1863 Austrått til proprietær Anders Gravrok. Han solgte skogeiendommen Gjølga på 55 000 dekar, og måtte selge godset, som en stund tilhørte det proprietær Hans Rustad. Sogneprest Holtermann kjøpte godset tilbake i 1869. Etter hans død ble enken, Anna Andrine Holtermann (1815–1879) som ble eier. Hun solgte avlsgården Tarva, og samtidig Austrått til Ole Rise (1835–1899). Han var eier til 1882, da han solgte den reduserte hovedgården til cand. jur. Johannes Heftye (1849–1907). Han ble ikke akseptert av lokalmiljøet, og kom i så sterk konflikt med naboene at han ble drapsmann, men ble frikjent for drap.

I 1908 kjøpte stortingsmann Peder Rinde Austrått, og solgte unna store arealer. Fra 1912 til 1914 tilhørte Austrått generalkonsul Georg Valentin Hammer og fra 1914 til 1919 Simen Landet, banksjef Gunnerius Flakstad og overrettssakfører Hans Christian Bull Heyerdahl.

I 1916 brant hovedbygningen, og ruinen og parken ble overdratt til staten i 1919. Gårdsbruket tilhørte fra 1919 Simen Landet og var i 1933–1935 hans dødsbo. Det ble så kjøpt av Ørland kommune, som i 1947 solgte til Sør-Trøndelag fylkeskommune til bruk som landbruksskole. Dette ble ikke noe av, og Austrått gård ble i 1985 igjen solgt til Ørland kommune.