Ein viktig skilnad mellom dialektene på Agder er at dei vestlege dialektene er a-mål og dei austlege er e-mål. A-mål er dialekter der infinitiv av verb og svake hokjønnsord i ubestemt form eintal endar på vokalen -a, til dømes å kasta, å vera, ei visa og ei jenta. E-mål er dialekter der desse orda endar på e: å kaste, å vere, ei vise og ei jente. I a-målsmålområdet har opphavleg trykklett ‑a halde seg i mest alle stillingar. I tillegg til i verb og svake hokjønnsord finn ein her endinga ‑a i adjektivformer som den stora kyrkja, det stora fjellet.
At vestlege dialekter er a-mål og austleg dialekter er e-mål, er eit resultat av eldre administrative forhold. Frå 1671 og heilt til 1919 var Noreg inndelt i amt. Det tidlegare Vest-Agder fylke høyrde til Lister og Mandal amt, medan tidlegare Aust-Agder fylke høyrde til Nedenes amt. Denne administrative inndelinga har knytt folk saman i kvart sitt amt og sett spor etter seg i dialektene. Det går altså en dialektgrense i nord-sør-retning, og deler Agder-dialektene i to hovudgrupper. Denne nemnde grensa følgjer stort sett grensa mellom gamle Lister og Mandal amt i vest og gamle Nedenes amt i aust. Indre delar av nåverande Agder fylke høyrde til Råbyggelaget amt, og dei som i dag bur i dette området, har mange felles arkaiske trekk i språket.
I tillegg finn ein fleire andre dialektgrenser (isoglossar) som går i nord-sør retning og skil austlege dialektar frå vestlege. Dialektgrensene fortel korleis folk på ulike plassar har hatt samband austover og vestover i ulik grad. Mykje tyder på at austlege språkdrag må ha breidd seg vestover. Dei har spreidd seg lengst mot vest langs kysten, der samkvemmet mellom folk i aust og vest var intenst og allsidig. Jamfør at det austlege e-målet strekker seg vestover heilt til Mandal. I innlandet har høge heiestrekningar hindra språkframmarsjen austover.
Frå Kristiansand og vestover glir dialektene gradvis over i det vestnorske målområdet. Det gjeld både tonegang, fonologi og morfologi. Fleire av dialektene heilt aust på Agder liknar på sør-austnorske mål ved at dei til dømes manglar i-omlyd i presens av sterke verb. Her heiter såleis: komme(r), sove(r), gå(r) og også presens har. Vest på Agder i indre bygder heiter det kjem'e, søv'e, jeng'e – og hev'e.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.