Striden om utbyggingen av Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane fant sted på 1960-tallet, og var dermed den første store debatten om naturvern og vannkraftutbygging i Norge.
På grunn av den store fallhøyden var det betydelige og billige kraftmengder i dalføret. Dalen hadde også stor verneverdi. I tillegg var Aurlandsdalen en av de vakreste og mest populære vandreruter i fjell-Norge, noe som har vedvart også etter utbyggingen.
Til tross for verneverdiene ble utbyggingen vedtatt med klart flertall 1969. Samtidig diskuterte Stortinget prinsippene for verneplan for vassdrag. Dermed ble hele problemstillingen kraftutbygging/naturvern satt på dagsordenen for første gang.
Utbyggingen av Aurlandsdalen førte til en politisering av hele naturvernsaken. Verneinteressene ble gjennom denne saken klar over at de for å komme noen vei måtte engasjere seg i påvirkning av ikke bare opinionen, men også de ulike maktsentra.
Debatten om Aurlandsdalen pekte fremover mot verneplanen for vassdrag og de store konfrontasjonene blant annet om Mardøla, Hardangervidda og Altaelva frem til begynnelsen av 1980-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.