avtale sluttet 26. sept. 1555 under riksdagen i Augsburg mellom keiseren og de lutherske stendene, knyttet sammen i det såkalte schmalkaldiske forbund. Avtalen er særlig kjent for bestemmelsen om at fyrsten nå fritt skulle kunne velge om hans territorium skulle være katolsk eller luthersk (cuius regio, eius religio: «den som styrer, betemmer også religionen»). Dermed åpnet den tysk-romerske riksretten for første gang for at to ulike konfesjoner eller «religioner» kunne leve side om side i riket. Men det enkelte territorium skulle være enten katolsk eller luthersk. Katolske innbyggere i et luthersk territorium fikk samtidig lovfestet rett til å emigrere til et katolsk territorium. Lutherske innbyggere i et katolsk territorium hadde tilsvarende rettigheter (ius emigrandi).