Audhumbla

Audhumbla er ei mytologisk ku og et av de første vesenene som blir til i følge den norrøne mytologien. Audhumbla blir til i Ginnungagap, hvor verden oppstår ifølge den norrøne mytologien. Ginnungagap er et tomt gap som ligger mellom en verden av ild kalt Muspelheim på den ene siden, og et tåkeland kalt Nivlheim på den andre. Fra det kalde Nivlheim renner det flere elver kalt Elivåger, men når vannet nærmer seg Ginnungagap fryser det til is. Varmen fra Muspelheim får isen til å smelte, og det dannes rim av dampen. Av dette rimet blir kua Audhumbla til.

Den islandske historikeren og skalden Snorre Sturlason skriver i Gylvaginning at også urjotnen Yme blir til av rimet i Ginnungagap. Fra Audhumblas jur renner det fire elver av melk, og Yme livnærer seg ved å drikke melken. Mens Yme drikker melk, slikker Audhumbla på de rimete og salte steinene i Ginnungap. Den første dagen slikker hun fram håret til en mann, den neste dagen hodet og den tredje dagen slikker hun fram hele mannen. Dette er Bure, som senere får sønnen Bor. Sammen med jotunkvinnen Bestla får Bor sønnene Odin, Vilje og Ve.