Faktaboks

Attila
hunernes konge
Uttale
ˈattila
Død
453
Levetid - kommentar
ukjent fødselsår
Det finnes ingen samtidige bilder av Attila. Alessandro Algardis: Pave Leo 1 fordriver Attila fra Roma, 1646, fra Peterskirken i Roma, regnes som et hovedverk i høybarokken. Attila til høyre.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Attila var hersker over hunerne på 400-tallet evt. Han og broren Bleda etterfulgte sin onkel Rua som konger i 435. Brødrene styrte sammen til Bleda døde rundt 445. Attila hersket deretter alene i et rike som strakte seg fra nordsiden av Kaukasus til Rhinen og fra Østersjøen til Balkan, med sentrum på de store slettene mellom Donau og Tisza, i dagens Ungarn. Riket var en løs statlig organisasjon som omfattet en rekke folk med forskjellig etnisk bakgrunn.

I 441 brøt Attila og broren en fredsavtale med Romerriket. Etter å ha herjet på Balkan beleiret hunerne Konstantinopel i 443, og den østromerske keiseren Theodosius 2. måtte betale Attila for å trekke seg tilbake. Etter flere år med vekslende krigstokt og fredsavtaler på Balkan vendte hunerne oppmerksomheten vestover. En stor hær gikk inn i Gallia, men ble stanset i slaget på De katalauniske marker (ved Châlons-sur-Marne i Frankrike) av romerne under Aëtius og deres forbundsfeller vestgoterne i 451.

Året etter herjet Attila i Nord-Italia og nærmet seg Roma, men dro plutselig nordover igjen uten å angripe byen. Etter tradisjonen skal dette ha skjedd etter et møte mellom Atilla og pave Leo I, men moderne historikere har også pekt på at det var vanskelig for hunerne å forsyne rytterhærene sine i Italia, fordi dette området hadde opplevd uår flere år på rad.

Attila døde av indre blødninger i 453, under bryllupet med den germanske fyrstedatteren Ildico (Hildegunde) i Pannonia. Etter Attilas død gikk hunerriket i oppløsning.

Omtale i ettertiden

De viktigste kildene til Atillas liv er nedtegnelsene til den bysantinske sendemannen Priskos, som besøkte Atillas hoff, og den gotiske historikeren Jordanes. Beretningen om den veldige erobreren – «Guds svøpe», som han ble kalt av kristne – levde lenge på folkemunne.

Attila satte tydelige spor i nordiske og tyske sagn, hvor han kalles Atle eller Etzel. Det har vært mye diskutert om deler av Sør-Skandinavia var innlemmet i det huniske riket, men kildematerialet gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om dette.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Maas, M. (2014). The Cambridge companion to the Age of Attila. Cambridge University Press.

Kommentarer (5)

skrev jon rognlien

(Herregud så komplisert å komme hit for å skrive en knøttliten kommentar: Det var bare det at fødselsåret dere oppgir for Attila i faktaboksen MÅ være riv rav ruskende galt. Det kan dere regne dere fram til helt på egen hånd.

svarte Ida Scott

Hei Jon, Takk for innspill, du har rett i at fødselsåret var galt. Attilas fødselsår er ukjent, året som stod oppgitt (434) er nok blandet sammen med året han ble konge (jfr. Britannica). Det skal ikke være komplisert å skrive kommentarer hos oss, men man må, som du sikkert har oppdaget, ha en bruker for å kunne gjøre det. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte jon rognlien

igjen litt off topic: Jeg trengte ikke å skrive dette på artikkelen, trengte ikke å opprette bruker, lage passord, vente på bekreftelse, undertegne på en diger erklæring - jeg ville bare sende inn en kommentar til rette vedkommende. Dét kunne jo vært litt enklere. (Og nå kan dere slette denne tråden - den er irrelevant for dem som måtte ønske opplysninger om Attila :-D

skrev Frans-Arne Stylegar

Bildeteksten bør suppleres. Illustrasjonen er fra en tid mange hundre år yngre enn Attilas, og representerer den senere, kristne oppfatningen av ham som Djevelen reinkarnert (jf. hornene, de spisse ørene etc.).

svarte Ida Scott

Hei!
Takk for innspill. Illustrasjonen er selvsagt langt yngre enn Attilas levetid, vi skal få ordnet en billedtekst der dette kommer frem. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg