Faktaboks

Atli Heimir Sveinsson
Født
21. september 1938, Reykjavik
Død
20. april 2019
Atli Heimir Sveinsson.
.

Atli Heimir Sveinsson var en islandsk komponist, og var en av de viktigste skikkelsene i islandsk musikkliv etter andre verdenskrig. Han var kjent for å skrive musikk innenfor et bredt spekter av stiler og sjangre. I tillegg til å komponere samtidsmusikk, hvor han på en udogmatisk måte kombinerte et mangfold av forskjellige stiler og teknikker, lagde han blant annet også barnesanger og diverse bruksmusikk.

Musikken

Sveinsson eksperimenterte med flere av den europeiske avantgardismens ideer, så som serialisme, aleatorikk, bruk av kvarttoner, samt utfordret instrumentalistens tradisjonelle rolle ved å instruere dem til bruk av både stemme og kropp i fremførelsene. Men Sveinsson skrev også tonal musikk, musikk som kan karakteriseres som ny-romantisk, og dro veksler på mer etablerte musikalske tradisjoner, så som den islandske og japanske musikken. Ofte kombinerte han det tradisjonelle med det nye i samme verk.

Han fikk Nordisk råds musikkpris i 1976 for fløytekonserten sin, Konsert fyrir flautu og hljómsveit (1973). Det mest særegne ved denne konserten er muligens soliststemmen. Sveinsson ber først fløyten spille uten noter, deretter ut i fra tegninger, og til sist ut i fra ord. Konserten avrundes ved at fløytisten står igjen med en bambusfløyte, og får med dette også oppgaven å bestemme hvordan verket skal avsluttes.

Sveinsson skrev flere operaer. Den mest kjente av disse er Vikivaki (1990), en opera basert på en roman med samme navnav den islandske forfatteren Gunnar Gunnarsson. Vikivaki ble urfremført som en direktesendt samproduksjon mellom de nordiske landene i 1990, med finsk regi, norsk scenografi, islandske sangere, og med et dansk orkester på en svensk scene.

Av andre operaer kan nevnes Damask Drum (1982), basert på den japanske teaterformen No, og Hertervig (1996-97), en opera om den norske maleren Lars Hertervig med libretto av Paal-Helge Haugen.

Andre viktige verker er Hlymi (1965) for kammerorkester, Plutôt blanche qu'azureé (1977) for klarinett, cello og klaver, 21 Sounding Minutes (1980) for fløyte, strykekvartetten Aldamót (1986) og Icerapp (2000) for orkester, samt flere solo- og korverker.

Karriere og meritter

Sveinsson studerte ved Staatliche Hochschule für Musik i Köln fra 1959 til 1963, under Günter Raphael, Rudolf Petzold og Bernd Alois Zimmermann. I 1964 studerte han på Reinische Musikhochschule med Karlheinz Stockhausen på de såkalte Kursen für neue Musik. I 1965 dro han til Nederland, hvor han studerte elektronisk musikk med Gottfried Michael König. Han deltok også på feriekursene i Darmstadt.

Fra 1968 underviste Sveinsson ved flere musikkinstitusjoner i Reykjavik, og hans komposisjonselever ved konservatoriet inkluderer blant annet Haukur Tómasson, Thorsteinn Hauksson, Atli Ingólfsson, Helgi Pétursson og Kjartan Ólafsson.

Sveinsson var leder for Islands komponistforening fra 1972 til 1983, da han ble etterfulgt av Thorkell Sigurbjörnsson. I perioden 1974-1976 var han president for Nordisk musikkråd. I 1980 startet han Dark Music Days, en islandsk samtidsmusikkfestival som fortsatt eksisterer.

Han ble i 1992 tildelt det islandske parlaments æreslønn på livstid. I 1993 ble han tildelt medlemskap i Kungliga Musikalska Akademien (Sverige).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bergendal, Göran. (1991). New Music in Iceland. Iceland Music Information Centre.
  • Hillenstedt, Michael. (2013). «Atli Heimir Sveinsson». I: Komponisten der Gegenwart, bind 8. Edition text+kritik.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg