system av en rekke fjellkjeder i Nord-Afrika.
Fjellkjedene strekker seg parallelt med kysten fra Atlanterhavet i vest, gjennom Marokko, Algerie og Tunisia til Lille Syrte. Systemet er totalt mellom 2000–3000 km langt og opptil 400 km bredt. Fjellkjedene danner et klimatisk og topografisk skille mellom middelhavslandene og Afrika.
Atlas ble dannet ved den alpine fjellkjedefolding, mens Afrika ellers består av en gammel solid jordskorpeblokk; det afrikanske skjold. Atlas faller geologisk nærmest sammen med fjellene i sørlige Spania og Italia, og er som disse dannet ved sterke jordskorpefoldinger i forholdsvis sen tid (tertiær og noe tidligere). Etter foldingene er Atlas hevet og delvis brutt opp i blokker, og fremtrer i dag som en rekke fjellkjeder med mellomliggende daler og høysletter.
I vest kan utskilles fire fjellrekker: Langs Marokkos nordkyst går Rif, som har en høyde på opptil 2456 moh. Sønnenfor sletta ved Fès (Den marokkanske meseta) går Mellom-Atlas mot nordøst med topper på 3290 moh.; så kommer hovedkjeden, Høye Atlas, fra Kapp Ghir mot nordøst, med høyeste topp i Atlas i sørvest, Toubkal, 4165 moh. Sønnenfor, på grensen mot Sahara, går Antiatlas, opp til ca. 3300 moh. Siroua 3304 moh. I den østre del av Atlas har vi lengst i nord kystkjedene som kalles Tell-Atlas, med høyeste topp Lalla Khadidsja østsørøst for Alger; 2308 moh. Innenfor kystkjedene ligger et stort, tørt platå med mange saltsjøer; dette skilles fra Sahara ved Saharaatlas, hvis høyeste parti, Aurès, når 2328 moh. Foran fjellkjeden i sør er det depresjoner, inntil 30 m under havet, med saltsjøer (chott).
Nedbøren, som vesentlig kommer om vinteren (middelhavsklima), er størst i nord og avtar sørover til ørkenområdene.