traktaten som ligger til grunn for forsvarssamarbeidet i NATO. Pakten ble undertegnet i Washington 4. april 1949, mellom USA, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal og Storbritannia. Den trådte i kraft 24. aug. 1949.
Innhold. Den sentrale bestemmelsen i pakten (artikkel 5) uttaler at et væpnet angrep mot en eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle. Enhver stat vil på egen hånd ta standpunkt til om dens forpliktelser etter pakten er inntruffet, og hvilke forholdsregler som skal treffes i denne anledning. I tilfelle av væpnet angrep vil enhver av statene kunne utøve rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar, overensstemmende med FN-paktens artikkel 51, for å gjenopprette og opprettholde det nordatlantiske områdets sikkerhet. Pakten har videre en bestemmelse om at statene enkeltvis eller i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte skal opprettholde og utvikle evnen til alene eller samlet å motstå væpnede angrep (artikkel 3).
Historikk
Bakgrunnen for Atlanterhavspakten var at det ikke lenger hersket full tillit til FN som organ til opprettholdelse av fred og sikkerhet i verden. 1948 vedtok det amerikanske senat Vandenberg-resolusjonen, hvor USA erklærte seg villig til å delta i internasjonale organer med sikte på å etablere individuelt eller kollektivt selvforsvar. Danmark, Norge og Sverige undersøkte mulighetene for dannelsen av et nordisk forsvarsforbund og den sikkerhet dette kunne gi de tre land. Sverige tilbød de øvrige stater en nordisk allianse på 10 år og uavhengighet til alle sider. Fra amerikansk side ble det gjort klart at bare medlemmer av Atlanterhavspakten ville få amerikansk våpenhjelp, og bl.a. dette medførte at Norge og Danmark valgte å slutte seg til Atlanterhavspakten.
For å iverksette paktens bestemmelser ble det opprettet en felles organisasjon,North Atlantic Treaty Organization, NATO. I 1951 sluttet Hellas og Tyrkia seg til, og protokollen om dette ble godkjent av NATOs Råd i 1952. I 1955 ble Tyskland med i Atlanterhavspakten, i 1981 Spania og i 1999 Polen, Ungarn og Tsjekkia. I 2002 ble Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Romania og Bulgaria invitert som nye medlemmer fra 2004. Se for øvrig NATO.