The Atlantic Charter, den erklæring som ble undertegnet av Churchill og Roosevelt 12. aug. 1941 om bord på den amerikanske krysseren Augusta ved Newfoundland. I åtte punkter slo Atlanterhavserklæringen fast de prinsipper som Storbritannia og USA skulle legge til grunn for sin politikk. De ville selv (1) ikke søke noen utvidelse av sine territorier og ønsket at (2) alle territoriale endringer bare skulle finne sted etter befolkningens egne ønsker. De respekterte videre (3) ethvert folks rett til selv fritt å velge sin styreform. På det økonomiske området gikk erklæringen inn for (4) like rettigheter for alle land til handel og råstoffer. Videre (5) et intimt samarbeid mellom alle folk, for å sikre økonomisk fremgang og sosial sikkerhet. Etter at nazityranniet var knust, måtte freden (6) sikre alle folk adgang til å leve i trygghet innen sine grenser. Under en slik fred måtte også (7) verdenshavene være åpne for fri ferdsel. Endelig inneholdt erklæringen et punkt (8) om at potensielle angripere måtte avvæpnes for å sikre freden. Ved den interallierte erklæring av 24. sept. 1941 ble Atlanterhavserklæringen tiltrådt av alle allierte regjeringer i London og av SSSR, og ved De allierte nasjoners deklarasjon av 1. jan. 1942 ble den tiltrådt av alle de stater som var i krig med Tyskland og Japan.