Athol Fugard

Athol Fugard er en sørafrikansk forfatter, instruktør og skuespiller, og Sør-Afrikas betydeligste dramatiker. Han arbeidet en stund ved en spesiell domstol for svarte i Johannesburg, The Native Commissioner's Court, og erfaringene derfra gjorde at han begynte å skrive dramatikk om forholdene i de svarte bydelene. De første stykkene hans, No-Good Friday (1958, utgitt i 1974) og Nogogo (1958, utgitt i 1974), henter stoffet sitt fra livet i en township, Sophia Town.

Det internasjonale gjennombruddet kom med de såkalte Port Elizabeth-dramaene, som ble til i samarbeid med en gruppe unge svarte skuespillere i Port Elizabeth, The Serpent Players: The Blood Knot (1961, utgitt i 1963), Hello and Goodbye (1965, utgitt i 1966) og Boesman and Lena (1969, filmatisert i 1974 med Fugard i en av rollene). Hovedpersonene i stykkene konfronteres med store eksistensielle problemer knyttet til rasismen i det sørafrikanske samfunnet.

Skuespillene Sizwe Banzi Is Dead (1972) og The Island (1972) ble til i samarbeid med John Kani og Winston Ntshona. Det første tar for seg de forhatte passlovene, det andre handler om forholdene på fengselsøya Robben Island. Dimetos (1975) er inspirert av Albert Camus; A Lesson from Aloes (1978) er et ekteskapsdrama. Master Harold and the Boys (1982) og The Road to Mecca (1985) har hatt stor internasjonal suksess; de er også oppført i Norge.

Av senere stykker kan nevnes My Children! My Africa! (1989), Valley Song (1996), The Captain's Tiger (1999), Sorrows and Rejoicings (2001) og Exits and Entrances (2004).

Fugard har også skrevet romanen Tsotsi (1979) og erindringsboken Cousins. A Memoir (1994), foruten flere andre bøker. Dessuten har han vært aktiv innen film, som regissør av blant annet Marigolds in August (1980) og som skuespiller i blant annet Gandhi (1982) og The Killing Fields (1984).