semittisk gudinne i hellenistisk og romersk tid. Atargatis hadde hovedsete i det nordlige Syria. Av romerne kalt Dea Syria, 'den syriske gudinne'. Best kjent er gudinnen fra Hierapolis, der Lukian har beskrevet hennes kult i skriftet De Syria Dea.
Atargatis har meget stor religionshistorisk betydning, idet hun tilsynelatende samler opp i seg trekk fra alle de tre kanaaneiske hovedgudinner Anat, Asjera og Astarte. Hun ble dyrket over store deler av For-orienten i hellenistisk tid, bl.a. i Ashqelon, Damaskus, Dura-Europos og Palmyra. Når gudeparet Zeus og Hera opptrer i forbindelse med disse stedene, er det ikke de greske gudene, men de semittiske Hadad og Atargatis som er ment.