Ask (storgård i Ringerike)

Gården er gammel og det er gjort flere arkeologiske funn fra førkristen tid på stedet. Ved gården finnes en stor gravhaug, kalt «Kongehaugen».

Ask ble tidlig en storgård, og historiker P. A. Munch antar at gården på 1100-tallet tilhørte lendmannen Ingemar Sveinsson (død 1134), som kom i uvennskap med kong Øystein Magnusson, og støttet kong Harald Gille i kampen mot kong Magnus Blinde under borgerkrigene (1130–1240). Ingemar ble dødelig såret i slaget ved Fyrileiv i Båhuslen, men før han døde laget han et kvad som endte med: «aldri jeg monne til Ask mer komme!».

Gården var et stormannssete, og i 1225 tilhørte den Gudleik på Ask, kong Håkon Håkonssons stallare. Den nevnes også i noen diplomer fra 1400-tallet.

En del av gården kom tidlig i bondeselveie. Oppsittere i 1538 var Hermod på Ask. I 1647 tilhørte mesteparten av Ask lagmannen i Christiania, mens bonden på gården, Thomas Gulbrandsson, eide en mindre part. Han hadde da en buskap på seks hester og 20 kyr, noe som forteller om en stor gård. Senere ble gården delt i flere bruk, og Øvre Ask ble hovedbruket.

Gården tilhørte fra 1816 stortingsmann og sorenskriver Jens Gram (1780-1824). Hans enke, Reinholdine Gram, født Boll, satt med gården til 1854, da hun overdro den til sønnen hoffmarskalk og generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–1873). Familien Gram kjøpte etter hvert til de mindre brukene av Ask og andre eiendommer, blant annet de 400 000 dekar store «greveskogene» i Land og Valdres i 1848 fra baron Harald Wedel Jarlsberg. Johan G. B. Gram eide dessuten 1,5 millioner dekar skog i Sverige. Etter hans død satt enken, Fredrikke Gram, født Stabell (1811–1896), med gården. Hun hadde mye besøk av kunstnere, som Harriet Backer, Camilla Collett, Hans Gude, Christian Skredsvig og svigersønnen, Eilif Peterssen, på Ask.

Etter Fredrikke Grams død ble gården solgt til et konsortium som hugget ut skogene og frasolgte store arealer. Gården ble i 1902 solgt til John T. Odegard, som hadde opparbeidet seg en formue i Amerika. Han overdro i 1910 Ask til sønnen, Thor Odegard Omejer. Gården tilhørte fra 1917 brødrene Vibe og deretter Centralbanken for Norge. I 1923 ble Ask solgt til Waldemar Wrangel. Han solgte i 1937 Ask til (Carl) Axel Løvenskiold (1912–1980), og gården er fortsatt i hans etterslekts eie. Hans sønn, kaptein Carl Axel Løvenskiold (1942–1991) overtok i 1965 Ask. Etter hans død var det enken, Anne Cathrine Løvenskiold, født Mustad (født 1946), som eide gården frem til den i 2006 ble overført til sønnen Fredrik Clarin Løvenskiold (født 1978).

I 2020 ble deler av Asks arealer innlemmet i Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat.

Gårdsbebyggelsen lå opprinnelig høyere opp i bakkeskråningen på gården, men sorenskriver Gram flyttet den ned til nåværende tomt. Han bygget en ny, romslig hovedbygning i 2,5 etasje med avvalmede gavlspisser. Generalmajor Gram rev farens bygning og oppførte den nåværende hovedbygningen i årene 1869–1873. Den er en tre etasjers bygning i nygotisk stil med et 22 meter høyt tårn. Bygningen ble tegnet av generalmajor Gram og en offisersvenn, og det nærmeste forbildet var lystslottet Oscarshall på Bygdø.

• norsk jordeiendomshistorie
• Ringerike