fransk forfatter. Han kom 17 år gammel til Paris, der han i et litterært bohemmiljø stiftet bekjentskap med Verlaine, som han trakk med seg til London og deretter til Brussel, hvor deres stormfulle vennskap endte med at Verlaine såret Rimbaud med et revolverskudd. 19 år gammel oppgav Rimbaud diktningen, begynte et omflakkende liv og ble til slutt agent for et eksportfirma i Aden. I 1875 utgav han Une Saison en Enfer, en diktsamling der det veksles mellom prosa og vers og som er en slags eksistensiell og estetisk selvbiografi. Hans lyrikk, som i sin helhet ble til 1870–73, ble offentliggjort av Verlaine, Les Illuminations (1886), Poésies complètes (1895) og Œuvres (1898).
Rimbauds lyrikk skilte seg vesentlig ut fra alt som tidligere var skapt innen fransk poesi. Hans dikteriske program er mangetydig. Snart virker det som han gjennom diktningen søker å nå en overnaturlig erkjennelse. Han har gitt uttrykk for at dikteren skal være en «seer» som avdekker andre sider ved tingene enn deres ordinære fremtoning. Disse nye tingene skal dikteren fremstille ved å bruke språket på uventede måter, og ved en billedbruk som skaper helt nye forbindelser mellom tingene. Snart fremstår han som en anarkistisk opprørsdikter som driver gjøn med alle litterære og samfunnsmessige konvensjoner. Trolig er hensikten bak enkelte av hans mest «uforståelige» tekster at de ikke skal ha noen mening. De representerer bare en lek med språklige og dikteriske virkemidler – og med leserens forventninger om mening og budskap.
Rimbaud har vært en betydelig inspirasjonskilde for innbyrdes svært forskjellige diktere og retninger: symbolister, surrealister, katolikken Paul Claudel og den moderne politiske opprørsdiktning, ikke minst i USA. På norsk finnes en fri gjendiktning etter Rimbaud ved Rolf E. Stenersen, Spinn etter Rimbaud (1946). Andre gjendiktninger er Illuminasjoner (1981) ved A.-K. Haugen og J.-J. Tønseth, Illuminasjoner (1994) ved K. Haugane og Ein båt i rus og andre dikt (1994) ved H. Dahlen.