Faktaboks

Arnold Zweig
Uttale
tsvaik
Født
10. november 1887, Glogau, Polen (nå: Glogów)
Død
26. november 1968, Øst-Berlin
Arnold Zweig på et østtysk frimerke fra 1977
Arnold Zweig på et østtysk frimerke fra 1977

Arnold Zweig var en tysk forfatter. Zweigs mest kjente verk er antikrigsromanene Der Streit um den Sergeanten Grischa (1927) og Erziehung vor Verdun (1935).

Biografi

Zweig ble født i en jødisk familie i Glogau (i dag Glogów i Polen) – området Schlesien hørte den gangen til Tyskland. Fra 1907 begynte han å studere germanistikk, filosofi, psykologi, kunsthistorie og nasjonaløkonomi ved universitetene i blant annet Breslau (i dag Wroclaw), München, Berlin og Göttingen. I 1915, under første verdenskrig, ble han innkalt som soldat og opplevde blant annet slaget ved Verdun, noe som gjorde at han ble pasifist. I samme periode fikk han en økende interesse for jødedommen og for sionismen. I 1919 bosatte Zweig seg i Bayern og etablerte seg som forfatter. 1923 flyttet han til Berlin hvor han ble redaktør for avisa Jüdische Rundschau. Han skrev blant annet også for tidsskriftet Weltbühne (fra 1929).

Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, emigrerte Zweig via Tsjekkoslovakia og Sveits til Frankrike, senere til Palestina hvor han ble boende til 1948. Da flyttet han tilbake til Tyskland og bosatte seg i Øst-Berlin. Zweig, som karakteriserte seg som en marxistisk sosialist, identifiserte seg med DDR og innehadde flere tunge politiske verv. Blant annet var han i 1949–1967 representant i DDRs nasjonalforsamling, i 1950–1953 president i det østtyske kunstakademiet (Deutsche Akademie der Künste, DDR) og fra 1957 president for P.E.N. i DDR.

Forfatterskap

I Zweigs forfatterskap gjenspeiles den utviklingsprosessen som mange unge intellektuelle gjennomgikk fra keisertidas Tyskland (1871–1918) til det sosialistiske samfunnet i DDR. Av avgjørende betydning var også årene i eksil. Litterært orienterte han seg mot en realistisk framstilling, samtidig som han vektla en differensiert psykologisk skildring av personene. Videre kjennetegnes forfatterskapet av hans beskjeftigelse med jødedommen og sionismen.

På bakgrunn av både sin biografi og sin politiske holdning nøt Zweig stor anseelse i DDR. Hans klare politiske standpunkt og støtte til DDR medførte imidlertid at forfatterskapet i liten grad vakte interesse i Vest-Tyskland.

Psykologisk prosa

Zweig begynte som impresjonistisk «l'art pour l'art»-dikter med korte fortellinger som gir psykologiske analyser av unge menneskers sensibilitet, for eksempel i Novellen um Claudia (1912), en samling noveller, inspirert av Sigmund Freud (1856–1939). Interessen for psykologiske mekanismer er tydelig gjennom hele forfatterskapet.

Romansyklusen Der große Krieg der weißen Männer

Opplevelsene under og etter første verdenskrig gjorde Zweig til en skarp samfunnskritiker ut fra et antimilitaristisk og pasifistisk standpunkt. Hans store romansyklus Der große Krieg der weißen Männer følger de viktigste etappene av første verdenskrig. Syklusen omfatter Die Zeit ist reif (1957), Junge Frau von 1914 (1931), Erziehung vor Verdun (1935) og Der Streit um den Sergeanten Grischa (1927), som er hans mest berømte verk. Til syklusen hører videre Einsetzung eines Königs (1937), Die Feuerpause (1954) og fragmentet Das Eis bricht, som han planla som avsluttende verk.

Øvrig verk, dramatikk og essayer

Das Beil von Wandsbek ble skrevet i eksil i 1943 på hebraisk, i 1947 på tysk, og framstiller hverdagen i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Zweig skrev også dramaer, blant annet tragedien Ritualmord in Ungarn (1915), og essayer, hvor han særlig tok for seg jødenes stilling, for eksempel Das ostjüdische Antlitz (1920) og Bilanz der deutschen Judenheit (1934).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg