født i Tolga, norsk forfatter. Han debuterte i 1951 med diktsamlingen Eld og is, og gav siden ut en rekke diktsamlinger, bl.a. Eit hovud i havet (1965), Roller og røynd (1967), Sprekker i muren (1969), Baksideviser (1970), Knabenballaden og andre tekster (1974), Skulder ved skulder (1977), Dei nødvendige (1980), Det flyktige varige (1988), Dikt mot det stumme (1993) og Lengdesnitt (1997). I 1972 kom en samling dikt i utvalg, Lagnad sa vi, og Dikt gjennom 30 år kom i 1979. Eggen skrev både på bokmål og nynorsk. I begynnelsen skrev han tradisjonell jeg-lyrikk. Senere utviklet han et modernistisk formspråk, og fra og med Roller og røynd stod han frem som politisk lyriker. I 1970-årene sluttet han seg til m-l-bevegelsen og ble en av dens fremste lyrikere. Også i senere samlinger fastholdt han sitt politiske engasjement og forankret sine dikt i en konkret, sosial virkelighet.
Eggen oversatte lyrikk og var bl.a. med på å redigere samlingen La hundre blomster blomstre (1974). Han utgav også flere barnebøker, bl.a. Ruske-Rasmus (1962), Sagasus i stasjonsbyen (1962), Den lange streiken (1981, Kritikerprisen) og Hanane på Kreta (1985) og skrev en rekke viser. Både disse og flere av hans dikt er tonesatt. Han skrev også hørespill og skuespill, med agitasjonsstykket Pendlerne (1973) som det mest kjente.
Doblougprisen 1985.
Anbefalt lenke
Det Norske Samlagets forfatterside om Arnljot Eggen