Arngrímur Jónsson

islandsk historiker og kulturpersonlighet, fikk tilnavnet «den lærde», født i Víðidalur og kalte seg derfor ofte (latinisert) Vídalín. Han studerte i København, ble rektor på Hólar (1589–98), senere prost på Melur i Miðfjörður. I Brevis commentarius de Islandia (1593) protesterte han mot utenlandske skribenters nedsettende dom om Island. Mens han gav det ut, kom han sammen med de danske lærde Niels Krag, Arild Huitfeldt og Ole Worm, som bad ham samle gamle manuskripter og opplysninger om Nordens historie på Island. Arngrímur sendte snart etter utdrag på latin fra en mengde gamle håndskrifter, som da ennå ikke var kommet til København. Hans hovedverk er Crymogaea (dvs. Island, 1609) og Specimen Islandiae historicum, hvor han bl.a. brukte Landnámabók.