Armenias flagg og våpen – Store norske leksikon

Armenias flagg er delt i tre like brede horisontale felt i rødt, blått og oransje (regnet ovenfra). Det ble brukt av den selvstendige armenske republikken i 1918–1922, kom på nytt i uoffisiell bruk fra 1988 og ble offisielt antatt ved suverenitetserklæringen 24. august 1991. Flaggets proporsjoner er 1:2. Det er både nasjonalflagg, statsflagg og krigsflagg. Versene 2 og 3 i nasjonalsangen handler om dette flagget. Siste linje er: Նայիր նրան՝ երեք գույնով, «Se, det har tre farger».

Rødfargen står for fjellstrøkene og for folkets kamp for å bevare kristendommen og friheten. Blått symboliserer en fredelig himmel, og oransje representerer en talentfull og hardt arbeidende nasjon.

Artsakhs flagg

CC BY 2.0 — Artsakhs flagg er Armenias flagg brutt av en hvit V-formet figur.

Artsakhs flagg

Av ԱշոտՏՆՂ .

Lisens:

Republikken Artsakh, bedre kjent som Nagorno-Karabakh, er formelt en del av Aserbajdsjan, men med en stor armensk-talende befolkning. Artsakh antok 2. juni 1992 en variant av Armenias flagg, brutt av en V-formet hvit figur, som står for adskillelsen og for håpet om gjenforening.

Våpenet

Armenias riksvåpen, gjeninnført 19. april 1992, er basert på Folkerepublikken Armenias våpen fra 1918 til 1922, utformet av Alexander Tamanian og Hakob Kojoya.

Riksvåpen

Av Armenia.

Lisens: CC BY SA 3.0

Våpenet består av et kvadrert skjold, der de fire feltene inneholder fire historiske kongeslekters våpen: i 1. felt bagratidene (800–1000-tallet), i 2. felt arsakidene (12–428), i 3. felt artaxidene (189 fvt.–12 evt.) og i 4. felt rubenidene (ca. 1080–1252). Hovedskjoldet er belagt med et hjerteskjold, som i gull på oransje viser profilene av fjellene Lille og Store Ararat med Noas ark strandet på toppen, ifølge Første Moseboks beretning om syndfloden. Fjellet er det fremste nasjonalsymbol i Armenia til tross for at det nå ligger i Tyrkia.

Skjoldbærere er en ørn og en løve, begge i gull. Både ørn og løve er eldgamle symboler fra de tidligste kongeslektene som hersket før vår tidsregning, og de finnes på flere av kongevåpnene i riksvåpenet. Nedenfor skjoldet ligger korslagt, på et ubeskrevet tekstbånd, en olivengren og en bunt hveteaks, belagt med et opprett sverd som gjennomborer en brutt lenke, alt i gull.

Våpenet i dets nåværende form ble antatt 19. april 1992.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Flagg og våpen

Lars Roede

Dr. ing.