arkitektur i Spania

Spania rommer tallrike arkeologiske spor etter fønikere, hellenere og romere. De eldste bevarte kirker, som kirken i San Pedro de Alcántara ved Málaga (300-tallet), er sterkt preget av romersk arkitektur. På 600- og 700-tallet ble det utviklet en egen kirkearkitektur. Et eksempel er kirken S. Juan Bautista i Palencia (661).

Viktige arkitektoniske minnesmerker fra den mauriske perioden er moskeen i Córdoba (785–786), palassbyen Madinat-al-Zahra ved Córdoba (900-tallet), Aljafería-palasset i Zaragoza (1000-tallet), moskeen i Sevilla (1172–1198) og Alhambra, kalifens residens i Granada (1248–1390).

Gjenerobringen av Spania fra maurerne resulterte i en rekke kulturpåvirkninger. Frankerne erobret Cataluña og introduserte karolingisk arkitektur. Et eksempel er kirken S. Pere de les Puelles i Barcelona (innviet 945). På 900-tallet begynte også de kristne kongeriker i nord en langsom gjenerobring av maurisk land. Områdene ble kolonisert av folk fra Asturias, innfødte visigotere og kristne mozarabere fra sør. Mozarabisk arkitektur er preget av en blanding av europeiske og nord-afrikanske elementer. Blant de fremste eksempler er klosterkirken i San Miguel de Escalada ved León (913).

Mot slutten av 1000-tallet ble den romanske arkitektur introdusert i Spania. I tillegg til visse felleseuropeiske elementer rommer den også lokale stiltrekk. Det fremste eksempelet er katedralen i Santiago de Compostela (påbegynt 1075).

Mot slutten av 1100-tallet begynte gotiske stilelementer å vise seg. En viktig påvirkningsfaktor var cisterciensernes arkitektur. Blant annet var klosteret i Cîteaux forbilde for klosteret Santes Creus ved Tarragona (nyanlagt 1158). Katedralen i Burgos (1221–1550) er det første eksempelet på spansk høygotikk, mens katedralen i Sevilla (cirka 1401–1521) hører til sengotikken.

Et særegent innslag i spansk arkitektur fra 1100-tallet til 1500-tallet er mudéjar-stilen, som er en blanding av mange kulturer, ikke minst av arabisk byggeteknikk. Eksempler er katedralen i Zaragoza (ombygd fra moské 1119) og katedralen i Teruel (1500-tallet).

• gotikk

De første tegn på innflytelse fra italiensk renessanse kan tidfestes til 1490-årene. Det søyleomkransede gårdsrommet i Karl 5.s palass i Granada (1526–1537) av Pedro Machuca er i rendyrket renessanse. Sterkt klassiserende er også fasaden på kirken El Salvador i Ubeda (1536–1556) av Diego de Siloé og Andrés de Vandelvira. En strengere og mer enkel renessanse er Filip 2.s anlegg Escorial ved Madrid (1563–1584), som ble påbegynt av Juan Battista de Toledo og avsluttet av Juan de Herrera.

• renessansen – arkitektur

Spansk arkitektur beveget seg så i retning av barokk, med innslag av manierisme og videreføring av lokale tradisjoner. Et eksempel er fasaden på katedralen i Granada (påbegynt i 1667) av Alonso Cano.

• arkitektur i barokken

Spansk arkitektur på 1700-tallet var nært knyttet til andre kunstarter, blant annet treskjæring. Betegnelsen churriguerresk er ofte blitt brukt om spansk arkitektur fra perioden. Nyklassisismen ble introdusert av italienske og franske arkitekter i andre halvdel av 1700-tallet. Eksempler er det kongelige slott i Madrid (1736–1764) av arkitektene Filippo Juvarra og Giovanni Bautista Sacchetti og det nåværende Museo del Prado i Madrid (1785–1789) av Juan de Villanueva.

• nyklassisisme

Nyklassisismen forble den dominerende stil til 1840-årene, da den gradvis gav rom for historismen. Et eksempel på nyrenessanse er Biblioteca Nacional y Museo Arqueológico Nacional i Madrid (1866–1892) av Francisco Jareño Alarcón. Også kirkearkitekturen opplevde en ny blomstring fra midt på 1800-tallet i form av en nyromansk stil. Et eksempel er den ufullførte Almudena-katedralen i Madrid (påbegynt 1883) av Francisco Cubas y Gonzales-Montes. I siste halvdel av 1800-tallet førte nye byggeoppgaver og materialer til nye arkitektoniske løsninger, som i jernbanestasjonen Atocha i Madrid (påbegynt 1889) av Alberto de Palacio Elissague.

I slekt med art nouveau, men også et uttrykk for en fullstendig ny arkitektur, er arbeidene til arkitekten Antoni Gaudí. Et eksempel i Barcelona er boligblokken Casa Guëll (1886) med park.

• nyromantikken

Modernismen ble introdusert i Spania i 1920-årene. Et eksempel på en spansk rasjonalisme er Josep Lluís Serts villa i Sevilla (1930).

Årene umiddelbart etter borgerkrigen (1936-1939) var preget av et sterkt offentlig ønske om en arkitektur som var representativ og nasjonalistisk heroiserende. Etter andre verdenskrig åpnet landet seg igjen for impulser utenfra, noe som førte til en revitalisering av arkitekturen. Blant de beste eksempler er José Antonio Corrales' og Ramón Vázquez Molezúns skoleanlegg i Palencia (1954–1956). Samtidig så man en gryende interesse for å inkorperere regionale særtrekk i et samtidig formuttrykk. Josep Antoni Coderchs villaer på Mallorca (1946) og i Caldes d'Estrac (1950) er tidlige eksempler på denne tendensen. Coderch deltok også i etableringen av Gruppe R, som med forankring i CIAM og Team X la grunnlaget for en sterk regional katalansk arkitektur.

Ricardo Bofill fikk med boliganlegget Walden 7 i Barcelona (1970–1975) internasjonal anerkjennelse. Med sin ekspressive form står anlegget som et typisk eksempel på katalanernes friere tolkning av modernismens dogmer. Mer avdempet er Lluís Doménechs og Roser Amadós arkivbygning (1988–1993).

I 1980- og 1990-årene ble det i Barcelona opparbeidet plassrom og skapt arkitektur som tjente som forbilde for arkitekter over hele verden. Blant de beste eksempler er bueskytterarenaen til de olympiske sommerleker i 1992, tegnet av Enric Miralles og Carme Pinó (1989–1992).

De to spanske arkitektene som fikk mest oppmerksomhet de siste årene før 2000, er Rafael Moneo og Santiago Calatrava. Moneos viktigste arbeider i Spania er det romerske kunstmuseet i Mérida (1980–1984) og Atocha Jernbanestasjon i Madrid (1992). Han ble tildelt Pritzkerprisen i 1996. Calatrava er ikke minst kjent for sine brokonstruksjoner (Barcelona, 1987) og perrongoverdekninger (TGV-jernbanestasjonen Lyon-Satôlas i Lyon, 1992). Til OL i Athen i 2004 tegnet han den nye overbygningen over Olympiastadion, der to store, elegante buer bærer tribuneoverdekningen.

Et bemerkelsesverdig byggverk i Spania fra slutten av århundret, som også må nevnes, er den amerikanske arkitekten Frank Gehrys Guggenheimmuseum i Bilbao (1997).

• rasjonalisme
• modernisme – arkitektur

• kunst i Spania
• Spania
• dans i Spania