Bortsett fra stupaer og andre kulturminner i grensetraktene mot India er de eldste deler av nepalsk arkitektur samlet i Katmandudalen. Fra Licchavi- og overgangsperiodene (rundt 300–1200) stammer blant annet enkelte takoverbygg for gudestatuer, avarana.
Fra Mallaperioden (omtrent 1200–1769) finnes det blant annet en serie pagodeformede templer av tegl og tre, dega. Et eksempel er Jagannata dega i Katmandu fra 1600-tallet. Fra samme periode er også en rekke buddhist-templer og Sikhara-templer, utformet etter nordindiske forbilder. Det samme gjelder for den tradisjonelle palassarkitekturen, som sammen med templene utgjør det eneste før-muslimske bymiljø på den indiske halvøy. Bygningene er rikt utsmykket i form av treskjæringsarbeid og gullbelagte tak og portaler.
Etter samlingen av landet i 1769 ble monumentalarkitekturen påvirket fra ulike hold, blant annet arabisk. I andre halvdel av 1800-tallet fikk også europeisk historisme innpass, for eksempel i Singha Durbar-palasset i Katmandu (1903).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.